IMG_9260.JPG

Marie Fredrikke Quam. Byste av Bjørn Tore Skjølsvik ved Steinkjer kyrkje. Reist av Norske Kvinners Sanitetsforening.

Foto: Kolbein Dahle

(Trykk på bildet for full størrelse)

Fredrikke Marie Qvam - grunnlegger av Norske kvinners sanitetsforening

I 1911 fikk Fredrikke Marie Qvam kong Haakons VIIs fortjenestemedalje i gull, og i 1915 ble hun ridder av 1. klasse av St. Olavs orden for allmennyttig virksomhet. Det var det ikke mange kvinner som hadde oppnådd før henne! Hennes engasjement i viktige samfunnsspørsmål, knyttet til helse og stemmerett, har satt spor.

Fredrikke Marie Gram ble født i Trondheim 31. mai 1843. Da hun var seks år gammel, flyttet familien til den gamle slektsgården By gård ved Steinkjer. Selv om hun var liten av vekst, kom hun til å få stor betydning. Hun hadde sterke kvinner å slekte på, spesielt var mormora og ei søster av mora gode forbilder. På By gård ble det ikke gjort så stor forskjell på gutter og jenter. Hun fikk utfolde seg friere enn de fleste andre piker på den tida. Hun var flink til å gå på ski og skøyter, og likte også å ri.

Ekteskap
Hun giftet seg med Ole Anton Qvam, og de bosatte seg på Gjævran gård ved Steinkjer i Nord-Trøndelag. Fredrikke Marie var aktiv i styret for Norsk kvinnesaksforening helt fra 1885. Denne foreninga skulle virke for at kvinner skulle få innflytelse i samfunnet på linje med menn, hovedvekten ble lagt på å arbeide for å gi kvinnene muligheter til utdanning og arbeid.

Norske kvinners sanitetsforening
I 1896 startet hun Norske kvinners sanitetsforening. Stiftelsen hadde nok sin bakgrunn i de urolige politiske forholdene. Man mente at det kunne bryte ut krig med Sverige, og hvis det ble krig, måtte kvinnene stille opp, mente Fredrikke. Sanitetsforeningens oppgave ble derfor å skaffe utstyr til forsvarets sanitet, men også å utdanne sykepleiere. Det ble etablert foreninger over hele Norge. Det varte ikke lenge før sanitetsforeningene gikk inn i krig mot tuberkulosen. Sykdommen tok uhyggelig mange liv, særlig unge mennesker ble rammet. Selv hadde Fredrikke Marie og Ole Anton mistet barn i sykdommen. Kampen mot tuberkulose ble den viktigste oppgaven for NKS i mange år. Man informerte om hygiene, satte opp plakater og samlet inn penger. Det ble forbudt å spytte på gulvet, spyttbakkene ble innført. Det ble kjøpt inn koppkokere til forsamlingshus og kafeer, særkalker til kirken ble innført (i stedet for et stort beger som alle drakk av etter tur, fikk alle hvert sitt lille beger når de gikk til alters), og man fikk drikkefontener på skolene som erstattet den gamle vannbøtta med øse. Sanitetsforeningene samlet inn penger til tuberkulosehjem. Det var også sanitetskvinnene som satte i gang vaksinasjon av barn og unge.

Kvinners rettigheter
I 1898 stiftet hun, sammen med Gina Krog, Landskvinnestemmeretsforeningen.

I Norske kvinners nasjonalråd var Fredrikke Marie aktiv helt fra starten i 1904. Man arbeidet bl.a. for at kvinner skulle få bli verge og mot prostitusjon, eller hvit slavehandel som det het den gangen - i dag er begrepet menneskehandel tatt i bruk i lovverk og rettssaker. Betzy Kjeldsberg ble utnevnt til den første kvinnelige fabrikkinspektør i 1910. På det andre landsmøtet, i 1910, var følgende saker oppe til diskusjon:
* utvidet adgang til yrkesarbeid for kvinner
* rettferdig vurdering av kvinners arbeid
* kvinnene og ekteskapsloven
* tilsyn med skole- og barnehjem.

Underskriftsaksjon støttet oppløsning av unionen med Sverige 
Da det i 1905 var avstemning om unionsoppløsninga, var Fredrikke Marie rask til å mobilisere sine tropper og kunne kort tid etterpå vise navnene på 280 000 kvinner som også hadde stemt i denne saken. I et brev til Stortinget skriver hun at hun går ut fra at man er interessert i å vite hva norske kvinner mener i denne sak! Kvinnenes underskriftsaksjon ble lagt merke til, og enstemmigheten ble sett på som "et smukt blad" av styresmaktene. På bakgrunn av dette ville man gi dem det de ønsket seg: stemmerett. Kampen for kvinners stemmerett ble slik knyttet til begge de mest sentrale politiske sakene, og koplinga kan forklare hvorfor kvinnestemmeretten kom så tidlig i vårt land. Historieforskninga har lagt vekt på hvordan demokratiseringa hadde betydning for den nasjonale selvstendigheten, men fra et feministisk synspunkt kan man like gjerne si at oppløsninga av unionen utløste siste fase i demokratiseringa - stemmerett for kvinnene.

I 1911 fikk Fredrikke Marie Qvam kong Haakons VIIs fortjenestemedalje i gull og i 1915 ble hun ridder av 1. klasse av St. Olavs orden for allmennyttig virksomhet. Hun døde på Gjævran 10. september 1938, 95 år gammel. Hun er gravlagt sammen med sin mann på Egge kirkegård i Steinkjer.