Kristiansten festning

(Trykk på bildet for full størrelse)

Krigens start og Trøndelags inntreden

Den store nordiske krig var egentlig en krig mellom Russland og Sverige om hegemoniet i Østersjøen. Krigen gjorde slutt på Sveriges stormaktsambisjoner, men det var først etter en tyveårig krigsperiode.

Danmark-Norge deltok i første omgang bare ganske kort i 1700. Etter et kort angrep inn i Holsten (Nord-Tyskland), hvor de erobret hele Gottorp, ble de danske styrkene stoppet av svenske og lüneburgske soldater i Tönning. Svenskene fikk hjelp av engelske og hollandske flåtestyrker til å landsette styrker på Sjælland, og Danmark ble tvunget til å inngå fred med Gottorp. Dermed var den første krigen mellom Sveriges Karl 12. og Danmark-Norges Fredrik 4. over.

Fredrik 4. slår til for andre gang
I 1709 begynte andre runde, da Fredrik 4. gikk til angrep på Karl 12. og svenskene, som etter hvert begynte å bli nokså redusert etter langvarige kriger i Polen og Russland. For Danmark var det gjenerobringen av Skåne som var hovedmålet. Ved å okkupere Skåne ville Danmark kontrollere Øresund. Innfarten til Østersjøen var av økonomisk stor betydning. Fra den norske siden var Båhuslen mest ettertraktet.

Karl 12. angriper Norge
I 1716 startet Karl 12. en offensiv, der målet var å erobre Norge fra Danmark. Det nye ble dermed at krigsfronten ble flyttet til Norge, og de første stridighetene foregikk på Østlandet. Fra 1718 ble Norge igjen krigsskueplass, denne gangen også Trøndelag. Den norske legdshæren var bortimot fordoblet. Syv-åtte årsklasser unge menn var innrullert i styrkene, og samtidig var flere tusen nordmenn utskrevet til flåten i København.

Trønderne forbereder seg på krig
Trønderne holdt seg orientert gjennom spioner. I Tydal var sersjant Peder Torkildsen Lilleevjen postert, og sammen med andre tydalinger var han stadig over grensen. Vincents Budde var øverstkommanderende nordafjells. Våren 1718 kunne han kommandere fire kavalerikompanier og seks infanterikompanier ved Stene, fem kompanier i Stjørdal, to i Tydalen, to i Meråker, ett i Snåsa og seks i Holtålen. Supplert med styrker fra Østlandet var det samlet 8000 mann i Trøndelag.

Dramatikk
Krigen skulle bli dramatisk både for bygdene troppene rykket gjennom og for Trondheim som ble beleiret. Den skulle også ende med katastrofe for den svenske armeen når de trakk seg tilbake.