tunga

Foto: Kriminalomsorgen

(Trykk på bildet for full størrelse)

Innsatt i 2008

Jeg trykker på ringeknappen ved siden av fengselsporten. En metallisk stemme spør hva jeg heter. Det klikker i låsen og døren går opp. Jeg står i en sluse omgitt av høye nettinggjerder. Etter ytterligere to dører står jeg foran en luke, bak sitter to fengselsbetjenter. Noen minutter senere og enda flere låste dører står jeg inne i fengselsblokka.

En av de ansatte går foran meg opp trappen. Det er en innestengt søtlig lukt i bygningen. Vi går forbi vaktrommet og kommer inn i fellesrommene; kjøkken, trimrom og stue. Jeg setter meg ned for å vente på Jonas.

Mordet
Jonas var bare noen og tjue år da han drepte et menneske. I avisenes dekning av saken kan vi lese at de involverte var beruset. Jonas ble truet med en hagle, han var redd. Han klarte å rive til seg våpenet. Deretter skjøt han tre skudd i mannen som truet ham. Mannen døde på stedet. Jonas meldte selv fra til politiet.

Fengslene
Etter rettsaken begynte soningen i ulike fengsler. Jonas oppfører seg bra, han fullfører videregående skole og tar fatt på en høyere utdanning. Det nytter om man vil!, tenker jeg. Men så enkelt er det ikke i norske fengsler.

Fangene
Majoriteten av de innsatte i norske fengsler har hatt en vanskelig start i livet, dette viser en levekårsundersøkelse FAFO gjennomførte i fengslene i 2003. I undersøkelsen kan vi lese at en tredjedel av de innsatte har vært i kontakt med barnevernet før fylte 16 år. Fangene har også en lav utdanningsbakgrunn, lite arbeidserfaring og en tredjedel er uten fast bopel utenfor murene. Videre viser undersøkelsen at fire av ti lever under fattigdomsgrensen og et flertall har gjeld. Mange sliter også med dårlig helse og psykiske problemer. Men det største problemet er knyttet til rus.

Rusproblemet
Rusproblemet er overveldende i norske fengsler, og forbruket har eksplodert de siste årene. Mens man i 1997 gjorde 217 beslag av narkotiske stoffer i fengslene var dette øket til 645 i 2007. Samtidig kan man anta at det meste av det som smugles inn i fengslene ikke blir beslaglagt. Dette blir underbygget av urinprøver og blodprøver fra de innsatte. Tall fra Kriminalomsorgsavdelingen i Justisdepartementet viste at det i 2007 for eksempel var 920 positive urinprøver som påviste bruk av amfetamin.

Åpenlyst bruk
Jonas beretter at fangene sitter på cellene og ruser seg, det skjer helt åpenlyst. Til media forteller fanger at narkotikaen smugles inn av de innsatte og besøkende. Man svelger det eller putter det inn i hulrom i kroppen. De som vil får tak i stoff og fangevokterne står maktesløse i narkotikabekjempelsen.

Cellen
Cellegangen er lang og smal, vegger og dører er grågrønne. Noen fanger står og skuler fiendtlig idet jeg går forbi. Jeg unngår å møte blikkene deres. Vokterne er i etasjen over, jeg føler meg ikke komfortabel. Jeg puster ut når Jonas viser meg inn i cellen. Cellen er liten, men den er bedre utstyrt enn ved de fleste fengsler i Norge. Her er det radio, TV, PC (uten internett), dusj og WC. Gitteret for vinduet minner meg om hvor vi er.

Rehabilitering?
Jonas har som en av få tatt et valg, han vil ut av sitt gamle miljø. Veien ut går gjennom utdanning og miljøforandring. Han har klart å holde seg borte fra rus, og der ligger kanskje nøkkelen til hvorfor det tross alt går bra med Jonas. Tilbudene om rehabilitering er til stede ved norske fengsler, men det hjelper så lite så lenge de innsatte ikke kommer seg ut av rusmisbruket og et negativt miljø. For å komme ut av dette kreves det enormt mye av den enkelte og av hjelpeapparatet. Hvordan skal en innsatt med rusproblemer og som stadig opparbeider seg større gjeld p.g.a. rusmisbruk komme seg videre?

Jonas hadde ikke narkotikaproblemer da han begynte soningen, og han har klart å holde seg unna. Hvordan er da utsiktene til en som har et narkotikaproblem og som i tilegg har små ressurser i forhold til utdanningsnivå, arbeid, samhandling med andre mennesker, fattigdom osv.?

Jeg låses ut
Stadig kikker noen inn i cellen. Fengselsbetjenter eller medfanger, de liker å ha kontroll! En av de som skulte olmt på meg viser seg å være en hyggelig kar nordfra. Skepsisen til nye fjes er stor, og det er kanskje forståelig i et isolert fengselssamfunn.

Besøket er slutt, jeg har vært der inne i nesten tre timer. Det er deilig å komme ut i friluft, bort fra den søtlige og kvalmende luften. Jeg håper at Jonas fortsetter utdanningen og kommer seg videre, alt for få innsatte klarer det.

Hva går galt?
Når jeg starter bilen lurer jeg på hva som har gått galt med norsk fengselsvesen. Hvorfor klarer de ikke å få bukt med rusproblemene? For 100 år siden satt det også fanger i fengslene i Trondheim. De hadde også lav utdanning, sporadisk arbeidserfaring og problemer med alkohol. Blant dem var det også mange gjengangere, og en del av de innsatte forsvant ut av fengselsvesenet etter soning. Som i dag ble de sysselsatt med arbeid i fengslene, og flere lærte et håndverk. Ved å lese fangebrev som tukthusfangene skrev på begynnelsen av 1900-tallet får man inntrykk av at enkelte av fangene også var fornøyd med soningsforholdene.

I dag har de helt andre fasiliteter, men det hjelper så lite så lenge det er narkotika som styrer framtiden til det norsk fengselsvesen.

Humanisme versus samfunnsøkonomi
Man kan være enige i at selv kriminelle bør behandles humant, det er regulert i Grunnloven, folkeretten og våre etiske holdninger. Men kan vi akseptere at de samme menneskene igjen og igjen skal koste samfunnet enorme summer på grunn av nye kriminelle handlinger? Rehabilitering handler ikke bare om humanisme men også om samfunnsøkonomi. En rehabilitert tidligere fange er en del av det produktive samfunnsmaskineriet, i motsetning til gjengangeren i norske fengsler som bare er en utgift.

Hva nå?
Rehabilitering av gjengangerne i norske fengsler virker nesten umulig så lenge rusproblemet er så stort. Flere etater må antagelig også arbeide tettere sammen allerede ved første gangs lovbrudd, det er kanskje for sent å begynne i fengslene? Og hva kan gjøres for å hjelpe mange av de innsatte ut av fattigdom og et negativt miljø?

I morgen skal Jonas ha eksamen, jeg håper det går bra!

Kilder:
Stig Breivik og Hrønn Thorisdottir Innsatt og utsatt. Håndbok for rustiltaket i Trondheim fengsel. Stavne gård 2007.
Mina Ghabel Rekord mye narkotika i fengsel. Artikkel NRK nett. 27.05.08
Justisdepartementets hjemmesider: http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd.html?id=463
Tukthusarkivet, Statsarkivet i Trondheim
Besøk i Trondheim fengsel Tunga, mai 2008.

Kilder