port

Foto: Hans Nissen

(Trykk på bildet for full størrelse)

Det hendte i Trondheim

Hører til Trondheim

En kavalkade over små og store hendinger i byens historie (Kilde: Haakon O. Christiansen i Ådressebok for Trondheim. Denne oversikten ble trykket i en rekke utgaver av Adresseboka, som ble gitt ut de fleste årene mellom 1888 og 1990. De fleste utgavene finnes på Trondheim folkebibliolek, Iokalsamlingen.)

Ca 870
Trondheim blir sentrum i Harald Hårfagres rike. Snorre forteller: "Kong Harald reiste nå tilbake til Trondheimen og ble der vinteren over. Der reknet han siden at han hadde   heimen sin. Han bygde den største hovedgarden sin der, den heter Lade."
ca 995
"Olav Trygvason ble tatt til konge over hele landet på et folketing i Trondheimen". (Snorre)
ca 997
Kaupangen blir grunnlagt:"Kong Olav drog med hæren ut til Nidaros, og han ordnet det slik at det skulle være kjøpstad der. Han gav folk tomter til å bygge seg hus på, og så lot han bygge kongsgård oppe ved Skipakrok." (Snorre)
1016
Olav Haraldsson bygde byen opp igjen, etter at den hadde forfalt under jarlene Eirik og Svein.
1030
Etter slaget på Stiklestad ble Olav Haraldsson gravlagt på elvemelen, like ved det stedet der Domkirken senere ble bygd.
Ca. 1050
Arbeidet med å bygge den første Olavskirken tok til. Fundamentene til kirken kan sees under det gamle rådhuset (Folkebibliotekets bygning)
1070
Pilegrimsferder til Nidaros blir omtall første gang, -av Adam av Bremen.
Tidlig 1100 -tall
Gregoriuskirken blir bygd. Deler av kirkens krypt er bevart i kjelleren under Trondhjems og Strindens sparebank.
Ca 1110
Nidarholm kloster (Munkholmen) ble grunnlagt av Sigurd Ullstreng.
1152-53
Erkebispestolen ble grunnnlagt: "Kardinalen Nikolas fra Romaborg kom til Norge i Haraldssønnenes dager, og paven hadde sendt ham til Norge." (Snorre). Nicolaus Brekespeare, som organiserte den norske kirkeprovins, ble pave kort tid etterpå (i 1154) under navnet Hadrian IV. Samtidig med at erkebispestolen ble opprettet, ble det gjort vedtak om katedralskoler ved bispesetene.
1161, 26/11
Johanneskapellet i Domkirken ble vigslet av erkebiskop Eystein.
Ca 1150-1200
Stor kirkelig aktivitet etter at erkebispestolen ble til. De eldste deler av Domkirken ble bygd. Samtidig: den østlige delen av Vår Frue kirke, Lade kirke og St. Michaelskirken på Stein på Byneset. Den eldste delen av Erkebispegården er også bygd i denne perioden.
1178
"Brua Nid" blir nevnt. Denne første brua over Nidelva var omtrent der vi har Elgeseter bru nå.
Ca 1180
Elgeseter kloster grunnlagt av erkebiskop Eystein.
1179, 19/6
Slaget på "åkeren" (Kalvskinnet). Erling Skakke falt der.
1180, 27/5
Slaget på Ilevollen.
1182-83
Kong Sverre gikk i gang med å bygge borgen Sion. Seinere slekter har gitt den navnet Sverresborg.
1217
Håkon Håkonsson ble tatt til konge på Øretinget.
1276
Magnus Lagabøtes bylov.
1277
Hospitalet "på vollene" er nevnt første gang i et gavebrev fra kong Magnus. Trondhjems hospital, Norges eldste hospital for syke og vanføre, var grunnlagt om lag 100 år før dette gavebrevet.
1277
Et annet kongebrev forteller om teglbrenning på Bakklandet. Byhistorien forteller: " I 1277 skjenket Magnus Lagabøta Kristkirken en tomt på Bakklandet hvor erkestolen allerede hadde et teglverk.
1295
Erkebispegården og brua over elva ble delvis ødelagt under en stor brann.
1310
Mølledrift ved Ilelva er nevnt for første gang. Nidarholm klosters mølle blir solgt til Bjørn prest ved Hospitalet på Ilevollen.
1328
Domkirken blir skadet ved en ny stor bybrann. Det samme gjentok seg i 1432.
1349
Den store manndauden herjet i byen.
1384
En kongelig retterbot ("særlov") begrenser Trondheims-kjøpmennenes privilegier til Nordmøre, Trøndelag og Namdalen, mens kjøpmennene i Bergen fikk privilegier i hele Nord-Norge. Dette ble justert i 1455, da Trondheimsborgerne fikk privilegium på like fot med bergenserne.
1449, 20/11
Den første kongekroning i Domkirken. Karl Knutsson Bonde ble kronet av erkebiskop Aslak Bolt.
1483, 20/7
Kong Hans ble kronet i Domkirken.
1519
Erkebiskop Erik Valdendorf fikk trykt to tekstsamlinger til den latinske gudstjenesten, Breviarium og Missale Nidrosiense, Trykt henholdsvis i Paris og København.
1531
Den verste brannkatastrofe hittil i byens historie.
1537
Den siste katolske erkebiskop, Olav Engelbrektsson, måtte forlate Nidaros. Han flyktet til Nederland.
1547
Den første protestantiske biskop ("superintendent") ble utnevnt: Torbjørn Olavsson Bratt.
1564
Under den nordiske 7 års-krigen, ble Trondheim inntatt av svenske tropper. Etter et par måneder trakk svenskene seg tilbake.
1599
Ny storbrann i Trondheim. Etter denne brannen kom det påbud fra kongen (Kristian 4.) om at tre av gatene i byen måtte få større bredde enn før.
1607
St. Jørgens Stiftelse grunnlagt av lensherren Steen Bille. og finansiert ved "milde gaver" fra lensherren og byens borgere. Steen Billes etterfølger Claus Daae fikk utarbeidet en fundas for stiftelsen i 1616, og styrket dens økonomi ved et gavebrev 1617. Den eldste av de nåværende bygningene er fra 1715 - 16.
1625
Et leirras blokkerte Nidelva og gjorde stor skade på bryggene. Et nytt leirfall kom i det samme området i 1634. Ved disse to rasene ble Duedalen dannet.
1629
En pest-epidemi brøt ut 12. juli dette året. I løpet av juli og august døde 978 mennesker av sykdommen. Det ma ha vært mer enn tredjedelen av byens befolkning.
1630-årene
To institusjoner ble opprettet for å ta seg av foreldreløse barn: "Børnehuset" (det seinere Waisenhuset) for gutter, og "Kvinde- og pigehuset", seinere kalt Tukthuset (Verkhusel).
1637
Byens første reperbane ble grunnlagt av borgermester Otto Lorck og rådmann Anders Helkand. Den lå der Repslagerveita nå går, og der er naturligvis opphavet til navnet på veita.
1647
Byporten ved Skansen ble reist.
1647
Trondheim fikk sin første portmester, Lorentz Frandesson. Det ble ukentlig postgang til og fra Christiania.
Ca 1650
Lorentz Mortensen Angell fra Flensburg amt etablerte sin forretning i Trondheim. Ved sin død var han en av Norges rikeste menn. På hans jordegods i Nord-Norge var det 868 leilendinger. Han eide også henimot en tredjedel av partene i Røros Kobberverk.  Legatstifteren Thomas Angell var hans sønnesønn.
1651, 5/1
En bybrann som begynte aller øverst i byen, (ved den nåværendc Bybrua), la 9/10 av byen i aske.
1658
Ved freden i Roskilde ble Trondhjems len avstått til Sverige. Fra 10. mai til ut i desember holdt svenskene byen besatt. Jørgen Bjelke organiserte gjenerobringen av byen. Til minne om det ble det reist en steinpyramide pa ytre Kongsgård. Kristian Kristiansens roman "Jomfru Lide" forteller om hendingene dette året.
1658
Det første kart over byen ble laget av en svensk landmåler, Olof Naucler.
1661, 1/6
Cyriacus Cathe fikk bevilling til å drive et apotek - det første i byen. Hans etterfølger var Arnoldus von Westen. Ved graving i grunnen fant en i 1916 rester av inventaret. - Det er dette apoteket som har gitt navn til Apotekerveita. Dette byens eldste apotek eksisterer fremdeles, under navnet Løveapoteket.
1674
Det eldste oversiktsbildet av Trondheim. Jacob Meschius' store koppestikk, er datert dette året.
1681
Natt til 19. april, brøt det ut brann på Henrik Hornemanns brygge. Hele byen ble flammenes rov, med unntak av Domkirken og noen hus ute i Sanden. Den luxemburgske generalen Johan Casper von Cicignon fikk i oppdrag av kongen å lage en byplan, og hans reguleringsplan er daten 26/8, 1681. Denne planen ble lagt til grunn for gjenreisingen, og sentrumsgatene viser den dag i dag grunntrekkene i Cicignons byplan.
1682 - 83
De viktigste deler av Kristiansten festning ble bygd, under ledelse av Cicignon.
1685
"Bybrua" ble flyttet til sin nåværende plass, for at den skulle passe inn i den nye byplanen.
1686
Den første navigasjonsskolen i Trondheim ble grunnlagt av Nicolaes van Helm. Fra 1689 hadde den lokale i Søndre gate 20. Skolen var i drift til 1709.
1665
Møllenberg skanse ble anlagt. Navnet har sammenheng med den vindmølla som er avmerket på kartet fra 1658. Ca. 1905 ble bygningskomplekset Port Arthur reist der hvor skansen hadde ligget.
1706
Den nåværende Hospitalskirken ble bygd.
1702-06
Dct gamle Rådhuset (nå Folkebiblioteket) ble bygd. Det var i bruk som rådhus til 1930.
1715
Bakke kirke ble bygd etter initiativ av biskop Peder Krog, og forstaden Bakklandet ble eget kirkesogn.
1717
Jan Wessel, en eldre bror av Tordenskjold fikk privilegium på driften av en skipskran på Bakklandet. Han overdrog privilegiet til borgermester Hans Hagerup, som bygde anlegget i 1724. Navnet Krans, like nedenfor Bybrua, er et minne om denne bedriften.
1718
General Carl Gustav Armfelt beieiret byen, men måtte gi opp tanken på å angripe Trondheim.
Ca 1725
Hovedvakten på Brattøra ble bygd. Sjøfartsmuseet har sine lokaler der nå.
1734, 28/12
Høytidelig innvielse av det nye Waisenhuset. Det var de to "bømehus", Blådegnehuset og Blåskolen, som ble slått sammen til en institusjon.
1739
Byen fikk sin første boktrykker, J. Chr. Winding.
Ca 1740
"Brovaktens hus" ved Bybrua. Der ble det oppkrevd avgift for varer som skulle inn i byen.
1744
Heinrich Kühnemann laget sin praktfulle barokk-altertavle til Domkirken. Maleriet er utført av I. N. Schavenius. Altertavla sto i Domkirken til 1837. Da ble den flyttet til Vår Frue kirke.
1754
Sukkerhuset i Erling Skakkes gate, bygd for det nystartede sukker-raffineri, en moderne industribedrift dengang. I 1856 ble anlegget overtatt av E.C. Dahls bryggeri.
1760
Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab begynte sin virksomhet. Stifterne er vel kjent: biskop Johan Ernst Gunnerus, rektor, seinere professor Gerhard Schøning og historikeren Peter Fredrik Suhm.
1767, 3/7
Det første nummer av Trondhjems Adresse-Contoirs Efterretninger (nå: Adresseavisen). Samme år døde Thomas Angell, og hans testamente er trykt i Adresse-Contoirs Efterretn. Angells store formue tilfalt den stiftelsen som bærer hans navn. De første hus som ble bygd for stiftelsens midler, var Thomas Angells Stuer (1770) og Thomas Angells Hus.
1770
Sølvsmedfirmaet Møller grunnlagt.
Ca 1770
Bakke gård ble bygd.
1775
ble Waisenhusets bygning fullført, - den som ennå er i bruk.
1777, 4/9
ble byens første vannverk høytidelig innviet, Det var general Georg Fredrik von Krogh og generalveimester Nicolay Fredrik Krog som hadde tatt initiativ til å få bygd et vannverk. Johan Daniel Berlin hadde utført tegningene, og fra Thomas Angells legat var det bevilget 5000 riksdaler til arbeidet.
1778
Kunne geheimrådinne Cecilia Schøller flytte inn i sitt nye pale, Stiftsgården.
1778
Gerhard Schønings verk "Reise gjennem en Deel af Norge." Det er den første omfattende topografiske beskrivelse av Trondhjem og Trøndelag.
1779
Trondhjems Skibsverft, grunnlagt av kjøpmann Peder Falck. Navnet Verftstomta forteller hvor det lå. - Det er forøvrig Peder Falck som har gitt navn til eiendommcn Falkenborg ved Innherredsveien.
1799, 10/12
Hans Nielsen Hauge ble satt i rådstuearresten i Trondheim ( i kjelleren under Folkebibliotcket). Der skrev han sin julesalme "Vår Gud oss trofast lover." På nyåret 1800 ble han dømt til å sitte en måned i Tukthuset i Kongens gate.
1783
Trondhjems borgerlige Realskole innviet 28. januar. Det var et viktig reformtiltak innen skoleverket: den nye skolen var preget av moderne pedagogiske ideer. Det økonomiske grunnlaget var en testamentarisk gave fra kjøpmann og kammerråd Hilmar Meineke. Skolens bygning mot Vår Frue gate er fra 1900.
1787, 29/1
Katedralskolens nye bygning innvidd. Den var bygd etter tegninger av den danske arkitekten professor C.F. Harsdorff. Videnskabsskabet hadde sine lokaler her. Fremdeles blir de offentlige møtene til selskabet holdt i Katedralskolens gamle festsal.
1790
Sønderjyden Matz Jenssen etablerte seg som handelsmann i Trondheim. Det firmaet som han grunnla, eksisterer fremdeles. Siden 1957 har 6. og 7. generasjon i familien drevet Grilstad fabrikker.
1791
Oversvømmelse i Ilelva, fordi demningen ved Kopperdammen brast. Møllebruket i Ila og 6 bolighus ble rasert. og 22 mennesker omkom,
1795
Gardsanlegget på Ferstad fullført. Byggherre: general Carsten Gerhard Bang. 
1797
Kjøpmann Christian Jelstrups nye hus på Møllehaugen.
1803
En søndagsskole satt i gang for å gi læregutter og annen ungdom undervisning i regning, brevskrivning m.m.
1803
Byens første offentlige teater, på sørvestre hjørne av Prinsens og Bispegata. Åpningsforestilling 14/12.
1804
Underoffisersskole opprettet i Trondheim (og i de andre garnisonsbyene).
1811
Kjøpmann Hilmar Meineke bygde gardanlegget på Lade.
1811
Svaneapoteket, byens nest eldste apotek, grunnlagt.
1812
"Storkleinåret", med dårlige avlinger og matmangel over hele landet. Våren 1813 var det tilløp til "hunger-revolt" i Trondheim. I 1813-14 døde 961 personer i Trondheim, mer enn hvert 10. menneske.
1813
Klubbselskapet Harmonien stiftet.
1814
Prins Christian Fredrik kom til Trondheim 5/2. Byens borgere overleverte ham en adresse, der de bad prinsen kalle sammen til en riksforsamling, med tanke på å få en norsk grunnlov.
1816
Det store jordraset i Tiller 7/3. 500 mål raste ut ved Tiller kirke. Kirken (bygd 1802) og flere garder og husmannsplasser ble revet med. Tillerbrua og fire andre bruer ble ødelagt. Leirmassene demte opp Nidelva, slik at det ble oversvømmelse helt opp til Nordsetsaga i Klæbu. Denne katastrofen krevde 15 menneskeliv.
1816
Teaterbygningen i Prinsens gate.
1818, 7/9
Kong Karl Johan ble kronet i Domkirken. Kongen ga penger til den arbeidsstiftelsen som ennå bærer hans navn. Den kom i gang i 1822.
1818
Norges Bank ble opprettet etter stortingsvedtak 15/2, 1816, med hovedsete i Trondheim. Det første året hadde banken lokaler i Stiftsgården, men i 1819 ble Kongens gate 1 innkjøpt, en gård som Thomas Angell hadde eid. Etter noen år ble denne gården revet. Siden 1835 har banken hatt lokale i den mursteinsbygningen som ble reist på tomta. - Fra 1897 er Norges Banks hovedsete i Oslo.
1820
Trondhjems Børs begynle sin virksomhet. Den gamle Børsbygningen, vis a vis Vår Frue kirke, ble oppfør: 1859-63.
Ca 1820
Hans Menne startet den første bokhandel i Trondheim.
1820-21
Proprietær Ludvig Must bygde gardsanlegget på Leangen.
1823, 26/5
Trondhjems Sparebank grunnlagt.
1825, 1/4
Det første "Døvstummeinstitut" i Norge, opprettet ved kongelig resolusjon av 1/11, 1824. I 1855 fikk skolen sin egen bygning i Bispegata. Arkitekt: stadskonduktør H. Grosch.
1827
Emil Hermansen startet sitt gartneri på Kalvskinnet. Ved Arkitekt Christies gate ville vi si. I forrige århundre het den Gartnergaden. I 1896 ble gartneriet solgt til Enoch Cederpalm, som flyttet ut i Elvegata. I 1912 overtok Iver J. Moum bedriften. Han bygde etter hvert ut sitt gartneri på Baldershage, men hadde likesom sine forgjengere forretning i byen.
1830
Kaptein B.A. Bloms kart over Trondheim.
1830
Forsøget Papirmølle (Broder Lysholm Krogh). Carl W. lanssen forpaktet driften fra 1872, og kjøpte papirfabrikken 1875. Bedriften eksisterer fremdeles: Trondhjems Papir- og Papfabrik.
1830
Firmaet l.K. Lykke. Iver Knudsen Lykke fikk sitt borgerbrev 23/8 delte året.
1830
Firmaet Chr. Thaulow & Søn.
1835
Ny mellomriksvei over Verdal - Sul ga Trondheim bedre forbindelse med Sverige ("Karl Johans vei"). Veien omlagt og forbedret 1865.
1836
Første besøk av dampskip i Trondheim.
1836, 26/1
Den eldste kristelige forening i Trondheim stiftet: Trondhjems Missionsforrening. Det var en ren mannsforrening. Først i 1894 kunne kvinner bli medlemmer.
1837
Det første "børneasyl" (barnehage) ved den nåværende Asylveita.
1837
16. og 30. mars ble det valgt "formenn" og representanter til kommunestyret, ifølge den nye formannskapsloven. 10/4 ble justiterius Jakob Roll valgt til byens første ordfører.
1837-38
Hovedvakten ved Skansen (Kongens gt. 97). Arkitekt: General Theodor Broch.
1838
Postrute Trondheim-Tromsø. D/S "Prinds Gustav" gikk ut på sin første tur 5/3.
1840
"Børneasyl" i forstaden Ihlen.
1841
D/S "Nordkap" i rute Trondheim -Kristiansand.
1841
24/4 brøt det ut brann i et hus i Jomfrugata. En hel bydel, begrenset av Munkegata, Dronningens gate, Kjøpmanngata og fjorden, ble rasert. 330 hus og 39 brygger brant ned.
1842, 22/1
Inntraff en ny katastrofe. Også denne gang strøk ca. 300 hus med; hele bydelen mellom Hospitalsgata og Prinsens gate, nord for Kongens gate, ble flammenes rov. 6000 mennesker ble husløse ved de to brannene.
1842
"Tronka". Erling Skakkes gt. 66, ble tatt i bruk som pleiestiftelse for sinnssvake. I 1918 ble pasientene overført til det nye Østmarka sykehus. Siden 1919 har Tronka vært kommunal leiegård. Aunes Keramik etablert.
1842
Strindens Sparebank grunnlagt.
1843
Fabriken ved Nidelven grunnlagt: dampmølle, støperi og mekanisk verksted. Denne bedriften leverte det første norskbygde dampskip, "Nidelven" (1850) og det første norskbygde lokomotiv, "Trønderen" (1861). I 1872 ble Fabriken ved Nidelven sluttet sammen med Trolla Brug til Trondhjems Mekaniske Verksted. Mellom 1890 og 1900 ble bedriften flyttet til Innherredsveien 16 og 18.
1844
Ørens Mekaniske Verksted grunnlagt.
1844, 30/9
Byggmesterfirmaet N. Christensen & Co.
1843-45
ble Trondhjems Hospitals nåværende hovedbygning oppført.
1845
Ny bygningslov, med murtvang i sentrale strøk, for å hindre framtidige brannkatastrofer.
1845, 17/12
Trondhjems Kunstforening stiftet.
1846, natt til 11/3
Brann i strøket sør for Vår Frue kirke: området mellom Munkegata og St. Jørgensveita, mellom Erling Skakkes gate og Vår Frue strete.
1847, 1/1
Byutvidelse. Ved kgl.res. av 2/7 1846: Bakklandet og Ila innlemmet i byen.
1847, 28/1
Brann på Nedre Bakklandet. 23 hus strøk med.
1849
Firmaet Bernh. Brænne etablert.
1850, 27/10
Trondhjems Arbeiderforening stiftet, med den kjente forfatteren og journalisten Christian Monsen som den første formann.
1851, 20/1
Hans Nissen og Hustrus Arbeidshus begynner sin virksomhet.
1851
Tegneskole for håndverkere. I 1888 omorganisert til en teknisk aftenskole.
1852,9/10
I.N. Bruun, landets eldste pels- og buntmakerfirma grunnlagt.
1852
Navigasjonsskolen grunnlagt. Leüten etablerte sitt gartneri ved Repslagerveita. I dag er firmanavnet Leütens Frøhandel A/S.
1853
Spareskillingsbanken (Ved starten: Arbeiderforeningens Spareskillingsbank.)
1853, 5/11
Gassverket på Kalvskinnet, finansiert av Trondhjems Gas - Compagnie, stiftet 1850. Gassbelysning i gatene. - Gassverket ble overtatt av kommunen 1870.
1854, 4/9
Trolla Brug grunnlagt.
1855
Ranheim skole.
1855
Fast ruteforbindelse Trondheim - Hamburg.
1855
Indherreds Dampskibsselskab stiftet. Flere nye lokalruler i de følgende år.
1856, 7/5
Kjeldsberg og Holst åpnet forretning på hjørnet av Strandgaden og Søndre gade (Olav Tryggvasons gate 15). Fra 1861 var Rasmus Flor Kjeldsberg eneinnehaver.
1856
E.C. Dahl startet sitt bryggeri med basis i Sukkerhuset i Erling Skakkes gate. Produksjonen begynte vårcn 1857.
1856
"E. Erichsens Conditori". Bedriften omfattet også "Dampchocolade & Sukkervarefabrik .
1857
Nordenfjeldske Dampskibsselskab grunnlagt.
1857
Stortingsvedtak om å legge en telegraflinje mellom Oslo og Trondheim. Linjen kunne tas i bruk 30. september 1758.
1858, 14/2
Trondhjems Turnforening stiftet.
1858
Arbeiderboligen på Kalvskinnet.
1858
Byporten ved Skansen ble revet.
1858
Urmakerfirmaet Sev. Hoff grunnlagt.
1858
Firmaet Julius Maske A/S etablert.
1858
Firmaet Carl Stückrath etablert.
1859. 1/4
L. Solbergs slakteforretning grunnlagt.
1859
Fast skole i Trolla.
1860, 25/5
Sommerveitens bedehus innvidd. Før hadde det vært holdt religiøse møter i Olsen-salen, en tradisjon som var grunnlagt av mekanikus Hans Johan Olsen ca 1830. - Idag er det Det norske misjonsselskap som eier Sommerveitens bedehus.
1860
Karl 15. Kronet i Domkirken 5/8.
1861
Den nåværende Bybrua tatt i bruk. Det var stadsingeniør Dahls første arbeidsoppgave.
1861
Første forsøk på fast teater. Det gikk til 1865.
1861
Firmaet H. & F. Bachke grunnlagt.
1862
Trondheim fikk sin første skoleinspektør.
1862
Trondhjems Handelsstands Forening.
1863
Trondhjems Brandforsikringsselskab, fra 1914, Trondhjems Forsikringsselskap. Nå: Forenede Forsikring.
1863
Byåsen skole bygd.
1863
Kioakkanlegg påbegynt.
1863
Postkontoret og telegrafstasjonen kunne flytte inn i den nye Børs-bygningen like over nyttår.
1864, 24/10
Firmaet H. Moe Bog- og Papirhandel. Fra 1888 kom dette firmaet til å spesialisere seg på utgivelse av adressebøker.
1864
Jernbanen Trondheim-Støren åpnet. Linjen kom inn over Sluppen-brua og over den nybygde Elgeseter bru. Stasjonsanlegget lå ved nordenden av brua, fra den katolske kirken fram til den nåværende Arkitekt Christies gate. Jødenes synagoge er den ombygde stasjonsbygningen. Jernbaneverkstedet som var en del av anlegget ble tatt i bruk i 1865.
1864
Nytt vannverk satt i drift, bygd etter stadsingeniør Dahls planer.
1864, 1/1
Byutvidelse.  Bakkestranden, Møllenberg, Petersborg, Vollafallet og Øya innlemmet i byen. Tilvekst: 2080.
1864, 21/3
Det første skirenn i Trondheim. En løype på 1000 alen, fra Rønningsbakken til Bakkaunet.
1866, 3/8
l.C. Piene forpaktet det gamle Ila møllebruk. Det ble etter hvert for trangt for bedriften. Like før århundreskiftet avviklet Piene i Ila, og flyttet til Buvika, der det første anlegg var bygd i 1778.
1866
Fr. Falch etablerte sin urmakerforretning. I dag er firmanavnet Håkon Lian A/s.
1867
Christiansens traktørsted i Ila (1860) blir til et etablissementet "Hjorten". I 1879 får stedet også en friluftsscene.
1868
Nordenfjeldske Kreditbank startet sin virksomhet 1/5. I 1962 ble den sluttet sammen med Forretningsbanken.
1869
Firmaet E.A. Smith grunnlagt.
1870
Britannia hotell begynte sin virksomhet. Den nåværende bygningen stod ferdig i 1895.
1870, 1/11
Starter Trondhjems tekniske Læreanstalt i Dessengården i Erling Skakkes gate. Læreanstalten var opprettet ved stortingsvedtak 2/4 1869, og med bidrag fra Angellske Stiftelser.
1871
Bachke & Co's rederi grunnlagt.
1872
Baptistmenigheten grunnlagt. Fra omkr. århundreskiftet har den hatt sin kirke i Prinsens gate.
1872
De første treplantningene i Bymarka (Elsterparken).
1872
Firmaet Nicolay Buch grunnlagt.
1872
Firmaet Andr. L. Riis grunnlagt.
1872
Trondhjems Tekniske Forening stiftet. I 1923 ble navnet forandret til Trondhjems Polytekniske Forening.
1873
Oscar II kronet i Domkirken 18/7.
1873
Aksjeselskapet "Kolonien" dannet for å bygge tomannsboliger for arbeidsfolk i strøket ved Strandveien. De 7 første hus, var ferdig dette året.
1873
Ilsviken gård innkjøpt til koppelasarett. Fra 1889 difterilasarett. "Heiberg og Brun, Bog & Papirhandel". I 1876 gikk Heiberg ut av firmaet. Det fortsatte som "A. Bruns Boghandel".
1873
Firmaet A. Dahl & Co. grunnlagt.
1874
Rørleggerfirmaet K. Lund etablert.
1874
Buntmaker A. Evensen ble etablert. Landets eldste buntmakerfirma i rett linje fra far til sønn i 4 generasjoner.
1874
Prost Sigv. Skavlan startet en "ynglingeforening" i Trondheim. Den fikk følge av en KFUM-forening i 1888, og en kristelig forening for unge kvinner (KFUK) i 1891.
1876
Trondhjems Skøyteklubb stiftet.
1876
Trondheim får sitt første offentlige monument: Tordenskjolds-statuen blir avduket under stor festivitas. Hovedtaler var den kjente politikeren Ole Richter.
1877, 14/10
Rørosbanen åpnet.
1877, 2/10
Første nr. av Dagsposten, som i den første tiden blir utgitt av Trondhjems Interessentskabs Bogtrykkeri. Dagsposten gikk inn i mai 1945. Trykkeriet eksisterer fremdeles under navn av Aktietrykkeriet.
1878
Den katolske Jesu Hjerte kirke i Ila. I tilknytning til den ble St. Elisabeth Hospital bygd i 1887.
1878
"Den moderne avholdsbevegelsen ble brakt til Trondheim" (Byhistorien). Etter et foredrag av dr. Oscar Nissen ble Trondhjems Totalavholdsforening stiftet 23/1. Siden 1881 har foreningen hatt sine møter i Kjøpmannsgt. 30.
1878, 3/2
Høytidelig innvielse av Arbeiderforeningens nye hus på hjømet av Kongens gt. og Prinsensgt.
1879, 1/4
Ilen utskilt som eget sogn. Hospitalskirken ble brukt som interimskirke.
1880
Jernbaneforbindelse med Oslo over Røros.
1880
Firmaet Andreas Moe grunnlagt.
1881
De første telefonanlegg i Trondheim. Ludvig Spørck la en linje fra sitt kontor i Kongens gt. 14 til sin bolig på Bloksberg og til fabrikken litt lenger ned på Øya. I 1889 overtok kommunen anlegget, i 1896 ble det rikstelefon, og i 1898 ble anlegget solgt til Staten.
1881
Åsvang skole bygd.
1881
Metodistmenigheten grunnlagt 6/11.
1881
Firmaet A. Holbæk Eriksen grunnlagt.
1881, 14/1
Den første IOGT-losje stiftet i Trondheim: Samfundets Støtte.
1882
Meråkerbanen innvidd av Kong Oscar II 22/7, under store festligheter. Den nåværende jernbanestasjonen ble tatt i bruk også for Rørosbanen.
1882
Den første virkelige fagforening: Typografenes.
1882
"Taleskole" for døve. Den fikk etter en tid lokale på Gløshaugen. Etter århundreskiftet ble elevene overført til skolen i Bispegata.
1883
Ellen Ofstads håndgjerningsskole for kvinner opprettet.
1884
Elektrisk lys for første gang i Trondheim.
1884
Havneanlegget fullført etter stadsing. Dahls planer.
1884
Trondhjems Skiklubb stiftet 27/1.
1884
Ranheim Papirfabrikk kom i gang. Den fører videre en lang industriell tradisjon knyttet til Vikelva.
1885
Trondhjems Velocipedklub stiftet.
1885
Nidaros Mandssangforening.
1885
Margarinfabrikken "Arild" startet.
1885
Johansen, N. & Søn A/S. Startet kjøtt- og pølseforr.
1886
Blindeskole på Gløshaugen. - en forløper for Dalen Blindeskole.
1878
Bakke bru åpnet for trafikk.
1887
Nye skoler: Kalvskinnet og Åsheim.
1887
Trondhjems Turistforening stiftet 16/2.
1887
Husftiden ("Norsk Husflids Venner") åpnet utsalg i Trondheim.
1887
Firmaet Jens Hoff A/S grunnlagt.
1887
Firmaet Nicolay Klinge grunnlagt. Firmaet M. Sommer A/S grunnlagt
1888
Dcn første "Adressebok for Trondhjem".
1889
Ilen kirke høytidelig innvidd
1889
Bakklandets Asyls bygning tatt i bruk 25/10. Denne barnehagen har nå sine lokaler i Nedre Alle.
1889
Firmaet Ole Dahl.
1889
A. Vinjes vognmannsforettning. Nå: Vinje Transport.
1889
Fiskeeksportfirmael Brødrene Hellen grunnlagt.
1889
Firmaet L.O. Hegstad A/S etablert.
1890
Frelsesarmeen begyntc sine møter i "Cirkus" i Prinsens gate (på hjørnet av Arkitekt Christies gate).
1891
Med debutromanen "Almue" grunnlegger Peter Egge den rike tradisjon som trønderdikterne representerer.
1891
Ilaparken anlagt.
1891
Trondhjems Aktieteglverk rekonstruert.
1891
Firmaet Gunnar Birkeland.
1891
Firmaet L. Paltiel grunnlagt, nåværende Paltiel Agentur.
1892
Det første offentlige bad: Østre Folkebad. Kommunen overtok driften fra 1896.
1892
Trondheim Maskinistskole grunnlagt.
1892
Lademoen Asyls nybygg i Østersunds gate. Lademoen barnehage har fremdeles lokaler der.
1892
Lefstad Sportsforretning etablert.
1893, 1/1
Byutvidelse: Ladebekken danner den nye østgrensen. Tilvekst: 4097.
1893
Heste-omnibus Buran - Ilevollen.
1893
Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum stiftet 2/10.
1893
Arbeiderforeningen Sverre stiftet, - et lag som engasjerte seg meget sterkt i Østbyens problemer.
1894
Adventistmenigheten grunnlagt 9/6. I 1936: egen kirke i Kjøpmannsgata. Nå lokale i Schirmers gate.
1894
Selskabet for Trondhjems Bys Vel stiftet.
1895
Det nystiftede Trøndemes Fagforbund henstiller til kommunestyret å sette i gang bygging av kommunale arbeiderboliger. Etter et grundig utredningarbeid ble saken utsatt (1902). Den ble tatt opp igjen i 1913.
1895
Trondheims Seilforening.
1896
Trondheim Sykehus nye anlegg ferdig. Gjennom samarbeid med Sør-Trøndelag ble det utvidet til "sentralsykehus" og videre til det nåværende Regionsykehus.
1897
Etter forslag fra O.J. Høyem ble Strandgaden omdøpt til Olav Trygvasons gate, - til byens 900 års-jubileum.
1897, 18-20/7
Storstilte jubileumsfestligheter.
1897
De første "Kinematograph" - forestillinger.
1897
Trondhjems Traadspigerfabrik kjøper Pienes anlegg ved Ilsvikøra. Fra 1917: Trondhjems Nagle- og Spigerfabrik.
1898
Arbeiderne stilte liste for første gang ved kommunevalget. To representanter valgt.
1898
Trondhjems Preserving.
1898
Nye idrettslag: Strinda Idrettslag og Sportsklubben Rapp.
1899
Storbrann i strøkel Innherredsveien/Nedre Møllenberg gate: 17 hus lagt i aske, og 6 mennesker omkom. Det ble innført murtvang i hele byen.
1899
Vestre Folkeblad i drift fra nyttår.
1899
Erbes dropsfabrikk og kjeksfabrikk.
1899, 30/5
"Ny Tid" kom med sitt første nr.
1899
Kontrakt mellom Forsvaret og kommunen om Småbergan som friluftsområde. Treplantning med bidrag fra Brændevinssamlaget.
1899
Firmaet Olaf T. Ranum grunnlagt.
1899
Glassmesterfirmaet Gerh. K. Aspaas grunnlagt.
1899
H. Sands bakeri etablert.
1899
Larsens Handelsgartneri A/S etablert.
1900
Skjetleins landbruksskole grunnlaglagt.
1900
Den første store offensiv mot tuberkulosen, organisert av Legeforeningen.
1900
Arbeidsformidling organisert.
1900
Huitfeldt-gården i Kjøpmannsgata sto ferdig.
1901
Tiller kirke vigslet 4/1.
1901
De første kvinner valgt inn i bystyret.
1901
Trondheim Elektrisitetsverks første maskin - ved Øvre Leirfoss satt i drift 4/11.
1901
Sporveislinjen Buran - Ilevollen høytidelig åpnet 3/12.
1901
Aktiebryggeriet grunnlagt.
1901
Dyre Halses Kullforretning.
1901
Skøytebane på Nidarø.
1902
Folkebiblioteket begynner sin virksomhet.
1902
Dagbladet Nidaros fra 23/6.
1902
Gangbrua bygd, etter initiativ av Skøyteklubben, som dekket det vesentlige av kostnadene, sammen med arrangørene av Landbruksmøtet 1902.
1902
Frimurerlogen stod ferdig. Den var bygd "med støtte fra byens forretningsmenn". Kommunen ga et rentefritt lån, "for å få adgang til et verdig representasjonslokale", (Byhistorien).
1903
Egen jernbanestasjon for Lademoen.
1903
Folkeskolen får sine første 8. klasser.
1903
Katolsk kirke i Prinsens gate, ved ombygging av Størenbanens verkstedsbygning. Arkitekt: Axel Guldahl.
1903
Nikolai Dahls forretning: en av de store i fiskebransjen.
1903
Sportsklubben Freidig stiftet 13/10.
1904
Fosen Aktie Dampskibsselskap stiftet, ved sammenslutning mellom Hevne og Uttrøndelagens Dampskipsselsak. Nå heter det Fosen Trafikklag A/S.
1904
Bondeungdomslagct i Nidaros stiftet.
1905
Flaggskifte pa Kristiansten 9/6. Det "unionsmerkede" flagget blir skiftet ut.
1905
Lademoen kirke vigslet 15/11.
1905
Salutt på Kristiansten 18/11: Prins Carl valgt til norsk konge.
1905
Det mosaiske trossamfunn organisert. Arbeidet først i leide lokaler. Fra 1925: Synagogen i Prinsens gate.
1906
Kong Haakon VII og dronning Maud kronet i Domkirken 22/6.
1906
Røde Kors sykepleierskole grunnlagt.
1906
Lademoen skole.
1907
Ila Smelteverk.
1908
Fritt skolemateriell innført i folkeskolen.
1908
E.C. Dahls stiftelse tatt i bruk. Samtidig startet utdanning av barnepleiersker.
1908
Firmaet Aase's Klædehandel A/S elablert.
1909
Første drosjebil i Trondhem.
1909, 10/12
Symfoniorkesterets første konsert.
1909
Trondhjems Jernindustri begynte sin virksomhet på Øvre Bakklandet. I 1966 flyttet bedriften til nye lokaler på Lade.
1910, 15/9
Norges tekniske høgskole innvidd. Høgskolen ble lagt til Trondheim etter stortingsvedtak 31/5 1900.
1910
Skoletannklinikk opprettet.
1910
Tollboden på Brattøra tatt i bruk.
1911
Nye skoler: Lilleby skole. Trondhjems Musikkskole.
1911
"Kredssykekassen" i virksomhet. (Lov om syketrygd 18/9 1909).
1911
Nytt Posthus i Dronningens gate.
1911
Østbyens Tuberkuloseforening (senere: Østbyens Sanitetslbrening) starter sitt omfattende sosiale arbeid.
1911, 15/11
Trondhjems nationale Scene, -i drift til 1925. Teateret fortsatte to år til i privat regi.
1911
Verdensteateret: byens første moderne kino.
1912
Plan for utbygging av havna.
1912
Nye skoler: Trondhjems tekniske mellomskole og Dalen offeentlige skole for blinde. "Mellomskolen" lever videre som Trondheim ingeniørskole.
1912
Nidar Chokoladefabrik grunnlagt. I 1954 flyttet fabrikken fra Ulstadløkken til et nytt anlegg på Belbuan. I 1970 nytt firmanavn Nidar-Erbe A/S, ved sammenslutning med L. Erbe & Søn A/S. Ved en ny fusjon ble firmanavnet endret til Nidar Bergene A.S.
1913
"Reguleringsplan for Øst- og Sydbyen" vedtatt i januar. Det var den praktiske videreføring av byplankonkurransen. som ble arrangert i 1910.
1913
Kommunal pensjonskasse grunnlagt.
1913, 6/10
Sporveislinjen Øya - Jernbanen åpnet for trafikk. Endestasjon ved Magnus den godes gt., fra 1922 ved Abels gate. Fra 1932 kjørtc Øya-trikkene tii Lademoen, og fra 1/12, 1958 ble endestasjonen flyttet til Lade.
1913
To nye skoler: Handelsgymnasiet (nå: Adolf Øiens skole) og den kommunale middelskolen.
1913
"Bygnigsmuseet for Trondhjem og Trøndelagen" grunnlagt. (Nå: Trøndelag Folkemuseum).
1914
Studentersamfundets friundervisning kommer i gang i januar.
1914
Kirkens jubileumsfest i anledning grunnlovsjubileet feiret Trondheim 20/5, med folkemøte på Ilevollen og festgudstjeneste i Domkirken.
1914
Bakklandets menighetshus tatt i bruk 18/10.
1915
De første kommunalt bygde arbeiderboliger - på Ulstadløkken - ferdige i oktober. I de følgende år blir en rekke nye prosjekter fullført: Ved Kristiansten, ved Båhus gate/ Haldens gate, ved Singsaker skole og på Marinevold.
1915
Kontrakt mellom Trondheim Elektrisitetsverk og Fjæremsfossen kommunale kraftselskap om levering av elektrisk kraft til Strinda og andre kommuner.
1915
Singsaker skole. Åsveien skole.
1916
Det nye Gassverket på Jarlesletta satt i drift 22/11. Gassverket innstilte driften sommeren 1957.
1916
Norsk Ståltaugfabrikk grunnlagt.
1917
Arbeiderpartiet har ordføreren for første gang (1917 - 19: O.K. Ribsskog).
1917
Byggeselskapet av 1917 står for boligbygging på Øvre Rosenborg.
1917
Det første organiserte tilbud for yrkesvalghemmede: verksted i Blindes Hus. Fra 1921 også: Blindes utsalg.
1917
Rosenborg Ballklubb stiftet 19/5.
1917
Bystyret vedtok å kjøpe Jacob Halseths moderne bakeri, og å drive det som kommunalt bakeri.
1917 Entrepenørfirmaet Jernbeton A/S etablert.
1918
Kommunal kinodrift fra 1/1.
1918
Kommunalt renholdsverk på Sluppen, i drift fra oktober.
1918
Forretningsbanken grunnlagt. Konstituerende generalforsamling 13/3. Fra 1/1 1960 sammensluttet med Den nordenfjeldske Kreditbank.
1918
Norsk Bøttefabrikk startet 13/4. I 1928 flyttet til Lade, og best kjent som NOBØ.
1918
Spanskesyken krevde 322 dødsoffer i Trondheim. 266 av de døde var under 40 år.
1918
Jernbaneverkstedet på Marienborg begynte sin virksomhet.
1919
Det kommunale slaktehuset i gang fra 1/1.
1919
Nye skoler: Den tekniske fagskolen (nå: Brundalen videregående skole), kommunal husmorskole (nå: Sara Løkens skole), og Trondhjems Sanitetsforenings sykepleieskole
1919
Strinda Aldershjem grunnlagt.
1920
Pinsemenigheten Betel sliftet.
1921
Dovrebanen offisielt åpnet med kongebesøk og store festligheter 17/9. En kollisjon ved Nidareid, som kostet 6 menneskeliv, la en demper på festlighetene. Olav Trygvason, monumentel avduket av kong Haakon 18/9.
1921
AIL-banen på Rosenborg tatt i bruk.
1922
Norges Lærerhøgskole høytidelig åpnet på Ladegård 2/10.
1922
Trondhjems Sjøfartsmuseum.
1922
Breidablikk skole bygd.
1923
Første gressbane - på Sorgenfri.
1924
Arbeider-Avisa. fra 1/1.
1924
Gråkallbanen ferdig til Munkvoll 20/7, Forlenget til Ugla 1925, og til Lian 1933.
1925
Sportsklubben Falken stiftet 9/2.
1926
Strinda Sykehjem. Fra 1931 sykehus.
1927
Røde Kors klinikk.
1927
Døvekirken vigslet 27/11.
1927, 7/9
Sporveislinjen Singsaker - Jernbanen ble åpnet for trafikk, med endestasjon ved Ankers gt. I 1935 ble linjen forlenget til Asbjørnsens gt., og høsten 1952 ble sporveissløyfen på Rosenborg fullført. Fra 20/11-1968 har det vært bussdrift på denne linjen.
1928
Sjømenns Aldershjem på Lade.
1929
Stortinget vedtok loven om navneskifte fra Trondhjem til Nidaros, og byen skiftet navn 1/1 1930. En folkeavstemning hadde vist stort flertall for "Trondhjem", og det ble en forbitret navnestrid. 6. mars 1931 vecdtok Stortinget "Trondheim", og stridens verste bølger la seg.
1930
Året var preget av 900 års-festen for slaget på Stiklestad. 10/5 ble Olavsjubileets historiske utstilling åpnet. 11/5: Kunstforeningens nye galleribygning innvidd, med "Landsutstillingen for bildende kunst 1930". 1/6 ble Trøndelagsutstillingen på Nidarø/Skansen åpnet. 1930 blir også husket som "godværssommeren".
1930
Reina Idrettsplass åpnet.
1931, 7/3
Stortingsvedtaket om navneformen Trondheim (6/3) satt i verk med øyeblikkelig virkning.
1933
Kommunestyret vedtok en gjeldsordning for Trondheim 8/6. Vedtaket ble fulgt opp med at kommunestyret 7/6 1934 søkte akkord.
1933
Trondheim Losseanlegg og Kjølelager A/S konstituert. Kjølelageret ble innvidd med en "Fiskemesse" 26/9 1934.
1933
Ranheim kirke vigslet 20/4.
1934
Strinda kommunale middelskole grunnlagt. (Nå: Strinda videregående skole).
1934
Ringvål sykehus.
1934, 16/2
Handelsstandens hus.
1936
Sjøflyhavn på Jonsvatnet.
1937, 14/10
Første forestilling på det nystartede Trøndelag Teater.
1937
Kokk- og stuertskolen begynte sin virksomhet.
1939
Ungdomsavdeling opprettet ved Arbeidskontoret i Trondheim.
1940, 9/4
Den tyske krysseren "Admiral Hipper" og to jagere ankret opp på havna i 5-tiden om morgenen, og alle viktige posisjoner i byen ble besatt av tyske soldater.
1940, 15/4
En "Sentralkomite" for Trondheim og Sør- Trøndelag ble oppnevnt, som et forsøk på å avdempe kravene fra okkupasjonsmakten.
1940, 10/10
Fylkesmann Cappelen avsatt, og erstattet med et NS-medlem.
1940, 31/10
Det samme gjentok seg i Trondheim da ordfører Skjånes ble avsatt.
1941, 20/1
Et "byråd" ble oppnevnt av den nazistiske fylkesmann. Det fikk ingen reell innflytelse.
1941
Bakke kirke ble gjenåpnet 2/2, etter at den var flyttet et stykke opp fra Innherredsveien, og retaurert.
1942, 6-12/10
Unntakstilstand i Trondheim. 10 gisler ble skutt av tyskerne. og ytterligere 24 dødsdommer ble avsagt i Trøndelag og Sør-Helgeland.
1943
Alliert bombeangrep mot de tyske anleggene på havna ble Gassverket sterkt ramponert.
1945, mai
Frigjøringsdagene var i Trondheim som andre steder sterkt preget av velkomsten til frigitte fanger og hjemvendte flyktninger. Noe spesielt for Trondheim var de store flokkene av krigsfanger fra de tyske leirene.
1945
Trondheim og Omegn Boligbyggelag (TOBB) dannet 14/12.
1946
To nye skoler: Stuertskolen og Bilmekanikerskolen. 
1947
Barnevernsinstituttet Dronning Mauds Minne.
1947
Yrkedsvalghemmedes Industri (YVI A/S).
1947
Lerkendal stadion.
1947
Klart for "Geo-institusjonene" på Østmarkneset. Geofysisk Malmleting var den første institusjonen som etablerte seg der. I 1949 ble det vedtatt å flytte Statens Råstofflaboratorium dit, - og i 1961 kunne Norges geologiske undersøkelse flytte inn i et nybygg på området.
1948
Freidig seriemester i fotball.
1949
Haukåsen Sykehus stod ferdig i april måned. Det ble reist som sykehus for tuberkuløse, og foranledningen var en gave fra Svenska Norge-hjälpen i 1946. Tomta var en gave fra Legeforeningen i Trondheim. Haukåsen drives nå som psykiatrisk sykehus.
1949
Ila pir ferdigbygd.
1951
Ny Elgeseter bru.
1952
Byutvidelse fra 1/1 bestemt ved kongelig resolusjon av 23/11, 1951. Ladehalvøya og en del av Byåsen kom inn i byen.
1952
Ringve Museum åpnet.
1952
Arbeidemes Opplysningsforbund starter sin virksomhet i Trondheim.
1952
En viktig etappe i utbyggingen av havna fullført: Pir II kunne tas i bruk.
1953
800-årsfest for opprettelsen av den norske erkebispestol.
1954
Lade skole.
1955
Bakklandets aldershjem tatt i bruk.
1955
"Stockholmskontrakten" (om ulbygging av Øvre Nea og eksport av kraft til Stockholm) vedtatt av kommunestyret 29/9. Godkjent av Stortinget seinere på året.
1955
Ferjetrafikk mellom Trondheim og Vanvika kom i gang.
1956, 22/10
Sporveiens vognhall på Dalsenget ble herjet av brann. Tre mennesker mistet livet, og 26 motorvogner og 16 tilhengere ble ødelagt. Brannen aktualiserte diskusjonen om hel eller delvis overgang til bussdrift. Men 3 uker etter brannen vedtok bystyret enstemmig at sporveisdriften skulle fortsette.
1956
Trondhjems borgerlige Realskole og Trondheim kommunale høgre skole blir slått sammen, og lever videre som Gerhard Schønings skole.
1957
Ringve opprettet som interkommunal skole, bygd av Trondheim. Nybygg ferdig 1960.
1958, 22/6
Den høytidelige signing av Kong Olav V i Domkirken, ved biskopene i Oslo og Nidaros.
1958
St. Olavsstiftelsen grunnlagt.
1958
Sanitetsforeningen kunne innvie Revmatismehuset.
1959
Trondheim off. lærerskole opprettet.
1959
Sverresborg: interkomnunal skole, bygd av Strinda. Nybygg ferdig 1961.
1959
Svømmehall-bygget i Prinsens gate.
1960, 26/9
Nea Kraftverk offisielt innvidd med taler av statsministerene Erlander og Gerhardsen.
1960
De maritime skolenes prektige nyanlegg på Ladehammeren tatt i bruk.
1960
TMV inn i "Akergruppen" ved at Akers mek. verksted overtar aksjemajoriteten.
1960
Trondheim kommunale bakeri solgt.
1960
Rosenborg Ballklubb norgesmester i fotball.
1961
Luftkrigsskolen lagt til Trondheim.
1961
Attføringsinstituttet innvidd.
1962
Sosialskolen etablert på Lade. Nå: Sosialhøgskole.
1962
Nidarøhallen tatt i bruk.
1962
Filmen "Trondheim - en by i vekst".
1962
Grunnutnyttelseskomiteen la fram sin innstilling. Den hadde representanter for Trondheim, Strinda, Leinstrand og Tiller kommuner. Innstillingen fikk stor betydning for arealplanleggingen i området.
1962
Trøndelag Eggsentral flyttet til Tunga. Gartnerhallen fulgte etter i 1965. Dermed var grunnen lagt til det store landbrukssenteret på Tunga.
1963
Nordlandsbanen ført fram til Bodø.
1963
Nyborg skole bygd
1963, 2/4
Stortingsvedtak om sammenslutning av Trondheim, Strinda, Tiller, Leinstrand og Byneset kommuner
1964, 1/1
Ved sammenslutningen økte folketallet i Trondheim fra ca 58.000 til ca 111.000.
1964
Niårig obligatorisk ungdomsskole innført i Trondheim. De første ungdomsskoler var blitt opptatt t 1961
1968
Ilen menighets aldershjem fedig
1969, 10/3
Stortinget vedtar å opprette Universitetet i Trondheim, ved sammenslutning av Det kongelige norske videnskabers selskab, Norges tekniske høgskole og Norges Lærerhøgskole.
1970
De store arkeologiske utgravningene i Trondheim starter i området ved Søndre gate.
1971, 9/3
Trondheim trafikkselskap ble stiftet ved sammenslutning mellom Trondheim Sporvei, A/S Graakalbanen, og Bynesruten.
1974
Brundalen videregående skole innviet.