Emigranter på vei til Amerika (Ingressbilde)

(Trykk på bildet for full størrelse)

Utvandringen til Amerika

Hører til Emigrasjon

I perioden 1836-1915 utvandret over 750 000 nordmenn til Amerika. Norge var det nordiske landet som hadde størst utvandring i forhold til folketallet. Hvorfor valgte så mange nordmenn å utvandre? Her skal vi se på noen årsaker.

Vi regner med at det første skipet med emigranter fra Norge var "Restauration" som reiste fra Stavanger sommeren 1825 med retning New York. Det var 52 mennesker om bord, og mange av disse var kvekere og haugianere, som søkte religiøs frihet i Amerika. "Restauration"s ferd over Atlanterhavet har fått en symbolsk betydning, men det er først fra 1836 at vi kan si at vi får starten på den norske utvandringen. Det begynte på Vestlandet, men spredte seg etter hvert til andre deler av landet. 

Hvem emigrerte?
Fra 1866 at vi fikk det vi kaller de store utvandringsbølgene. I begynnelsen var det stort sett gårdbrukere som emigrerte, men etter hvert var det en minst like stor andel med byfolk som satte kursen mot Amerika. De første tiårene hadde vi det vi kaller familieemigrasjon. Noen ganger emigrerte familiene sammen, men oftest var det nok at mennene flyttet først. Når mannen hadde fått etablert seg kom kona og barna etter. At menn flyttet først har sammenheng både med at det var et mannsoverskudd i de periodene hvor utvandringen var størst, men også fordi det gjerne var de som tok initiativ til å reise. De siste tiårene var det ofte enkeltpersoner, også nå flest menn, som reiste over.

Hvorfor utvandring?
Det har vært flere forklaringer på hvorfor så mange valgte å emigrere til Amerika. Det vi vet er at det er altfor enkelt å peke på kun enkelte forklaringer, fordi utvandringen er basert på sammensatte og komplekse årsaksforhold. Både forhold i hjemlandet og i Amerika virket inn. Noen årsaker er generelle og gjelder for mange, men det kan også være helt private årsaker til at noen valgte å dra. 

Flere historikere har pekt på moderniseringen som en årsak til flytting, men de første bølgene med emigranter reiste fra et førindustrielt samfunn. Vi kan dermed ikke si at moderniseringa nødvendigvis var en årsak til flytting, spesielt ikke i startfasen. Det ser ut til at moderniseringa i landbruket både var et resultat av økende utvandring, og at den senere påvirket at flere dro. Mekanisering i landbruket ble presset fram 

Drømmen om Amerika
En ting var årsaker i hjemlandet, men det var også noe som trakk folk på den andre siden av Atlanterhavet. I 1862 ble den såkalte Homestad Act (hjemstedsloven) vedtatt i Amerika. Denne loven åpnet for fri eiendomsrett til jord. Alle som ville bosette seg i Amerika og drive jordbruk fikk 650 mål til odel og eie, mot at de bosatte seg på plassen og dyrket jorda i minst 5 år. Dette trakk gårdbrukere som ønsket å fortsette med jordbruk i ei tid hvor det ikke alltid var enkelt å gjøre i Norge. "Slik sett kan vi hevde at dei første utvandrarane hadde ein tanke om å ta gamle Noreg på slep etter seg. Dei gav ikkje utan vidare opp tanken om ei agrar livsform, tufta på norske verdier og livsformer." [1]

Noen forteller likevel om at det ikke bestandig var like eneklt å drive jordbruk i Amerika. Karl Hansen Frøseth skriver at det var enkelt nok å skaffe seg land for dyrking, men utstyret man behøvde var dyrt, og han mener det derfor vil ta lang tid for mange å komme i gang, særlig hvis man reiste som en familie. [2]

Etter hvert ble utvandringa en drivkraft i seg selv. At noen hadde dratt tidlig og sendte brev hjem om hvor fantastisk alt var "over there" lokket mange til å reise. Hjemme var det trange forhold og mange ønsket seg et nytt og bedre liv i et Amerika med større muligheter. 

Omfattende flyttemønster
Pryser skriver at utvandringa til Amerika faller inn som en del av et mer omfattende flyttemønster. I hele perioden ser vi flyttinger på innad i landet, det vi kaller migrasjon, og flytting ut av landet - utvandring eller emigrasjon. På 1800-tallet fikk vi industrialisering og urbanisering. Byene vokste og vi ser at byene ofte fanget opp de første flyttingene fra landet. I perioder hvor byene hadde mindre vekst, ser vi større utvandring til Amerika.

Påvirkning på det norske samfunnet
Nerbøvik skriver at utvandringen fungerte som en slags sikringsventil for det norske samfunnet som tok av for det store fødselsoverskuddet. Den økende befolkningsmengden i Norge skapte et press på samfunnet, og det er klart at uten den store utvandringa ville befolkningsveksten skapt større problemer for samfunnet og fordeling av ressurser. I tillegg ga utvandringen folk et alternativ til å flytte til byen om man ikke hadde muligheten til å fortsette i jordbruket. Folk hadde flytta før også, men over mindre avstander og med mindre drastiske endringer for livssituasjonen. Med utbyggingen av veier og transportmuligheter i løpet av 1800-tallet, ble det enklere å bryte opp og flytte til tettsteder, byer - eller til et helt annet land. 

Kilder:
Tore Pryser (1999): Norsk historie 1814-1860. Frå standssamfunn mot klassesamfunn,Det norske samlaget, Oslo
Nils Olav Østrem (2006): Norsk utvandringshistorie, Det norske samlaget, Oslo
Jostein Nerbøvik (1999): Norsk historie 1860-1914. Eit bondesamfunn i oppbrot, Det norske samlaget, Oslo

[1] Nerbøvik, s. 26
[2] "En glæde at sende eder nogle linjer - brev 2", brev fra Karl Arne Frøseth og kone, se under Kilder til høyre for artikkelen. 

Kilder

Veiledere

Relaterte nettressurser