Kristin Klepp er formidler for Kildenett. Hun er utdannet statsviter ved NTNU og har også bildemediekunnskap og mediepedagogikk. Hun skal arbeide med samfunnsfaglige tekster til prosjektet, samt bidra til markedsføring av prosjektet og være kontaktperson mot aktører som historielag og forfattere.
| Mobiltelefon: | 92 09 82 99 |
|---|---|
| E-post: | kristin.klepp@stfk.no |
I tiårene fram mot 1900 var det de epidemiske sykdommene, diareene, meslinger, difteri, skarlagensfeber og tyfoidfeber - også kalt de store "barnedreperne", som representerte det største helseproblemet. Disse sykdommene kan betegnes som sivilisasjonssykdommer.
Det første utbruddet av kolera i Norge kom i 1832. Epidemien varte i to år og gikk i bølger. Den var den første i en serie kolerautbrudd som skulle ramme Norge og store deler av Europa gjennom hele 1800-tallet.
Den største jernbanesabotasjen under krigen var i Haltdalen. Stormuren som var en del av Rørosbanen, er satt i stand som et minnesmerke, i Svølgja.
Trondheim fikk i nasjonal sammenheng tidlig sin første tannlege. Louis Jahn fikk i 1848 sitt kongelige papir på at han hadde rett til å praktisere som tannlege i Trondheim.
Trondheim gjorde vedtak om opprettelse av permanent skoletannpleie alt i 1910 – som den første kommunen i landet.
Nattmannen, eller rakkeren som han også ble kalt, var renovasjonsarbeider og skarpretterens hjelper. For dette arbeidet fikk han lønn og fri bolig av byen, samt noe privat betaling.
Man antar at arméen ved avmarsj besto av 10 073 mennesker, 6721 hester og 2500 slaktedyr. Den 1. november 1718 hadde man til sammenligning i Trondheim 8174 mann.
Tuberkulosen har vært forbundet med fattigdom, nød og elendighet. Men sykdommen har også vært knyttet til oppfatninger om en forskjønnet og sjelfull død, og til store kunstneres sårbare sinn.
Nye sykdommer og epidemier, høy dødelighet og utbredt sykelighet har vært drivkrefter i utviklingen og oppbyggingen av et norsk helsevesen.
Neu-Drontheim var navnet på en ny storby som tyskerne planla å anlegge på Øysand utenfor Trondheim under andre verdenskrig. Trolig startet planleggingen av en gigantisk tysk marinehavn i Trondheimsfjorden, i Berlin høsten 1940.
(1905-81)
Analysen av plakaten ”Nei” laget for Det Norske Arbeiderparti vil være todelt. Først vil det bli foretatt en generell analyse av bildet, med beskrivelse, analyse og tolkning. Deretter vil det bli sett på genren som bildet representerer og gjort rede for genrens betydning for bildets funksjon som visuelt uttrykk. I Alf Ellingsens propagandaplakat ”Nei” laget i anledning 1. mai 1936, arbeidernes dag, er det gjort bruk av fotomontasje.
8. mars er den internasjonale kvinnedagen. I forbindelse med at det ble kjempet for at kvinner skulle få stemmerett i USA, ble 8. mars for første gang markert som en nasjonal kvinnedag i New York i 1908. To år senere ble dagen vedtatt som en internasjonal kvinnedag på den andre internasjonale sosialdemokratiske kvinnekongressen i København i 1910.
I løpet av første halvdel av 1600-tallet ble det etablert postverk rundt omkring i Europa. Posten skulle fram, også over landegrensene, så post var ikke bare et nasjonalt, men og et internasjonalt fenomen. Post ble viktig både på det forretningsmessige og på det private plan.
Norges første telegraflinje gikk mellom Kristiania og Drammen. Stortinget vedtok å opprette statlig telegraf i 1854, og den ble åpnet 1. januar året etter. Det var forøvrig samme dag som frimerket ble tatt i bruk her til lands for første gang.
Sankthansaften feires den 23. juni. Navnet kommer av at høytiden som markeres, er knyttet til døperen Johannes fødsel.
Glosebok i latin
Innhold fra handbog i tysk
Græsk formlære
Handbog i tysk, 1897
Aune skole - Rognes
Bartnes skole - Beitstad
Fredheim skole 1958
Fredheim skole
Skolebilde 1 - 7 klasse - Fredheim skole
Avgangselever fra gymnasiene i Trondheim i 1964
Lærer og elever ved Støren realskole
Støren interkommunale realskole 1952
Støren interkommunale realskole 1951-54
Støren realskole
Støren interkommunale realskole 1956-59
Orkdal landsgymnas 1929
Rognes skole
Ciceros brevsamling.
Grunnlovsfeiring
Kong Haakon VII's Kroningsreise
Fra Kong Haakon VII's Kroningsferd. Kristiansund
Fra Kong Haakon VII's Kroningsferd. Mottagelse
Kong Haakon VII og Dronning Maud
Det Norske Kongepar i 1905
Amtstinget omkring 1880
Seterkjerringer
