Sukker og kaffe

Hører til Kosthold

Etter 1900 ble det stadig mer sukker i folks kosthold, og sammen med kaffedrikkinga som ble populær fra ca. 1880, førte dette til et mer usunt kosthold og flere hull i tennene.

Fra midten av 1800-tallet ble det etablert landhandlere rundt omkring på bygdene. Selv om folk på gårdene lenge ennå produserte det meste av det de trengte selv, begynte man å selge noe av det man produserte, og pengene og varebytting ble et nytt grunnlag for å skaffe seg ting som man ikke kunne produsere selv, som sukker, sirup, salt, krydder, kaffe, te og fint hvetemel.

En ny skikk fra denne tida er skikken med kaffedrikking. Ettermiddagskaffe ble vanlig i 1880-90-åra, og etter hvert ble kaffe og hvetebrød vanlig å servere gjester som stakk innom. Meieriene som kom i samme periode, må ses i sammenheng med dette: Melk var en viktig vare for å få penger inn til husholdet, og man solgte melk på meieriet og drakk dermed mindre melk selv. Også barn drakk kaffe, og dette var det mange leger som ikke syntes var noe særlig bra med tanke på helsa. Fra Nord-Trøndelag het det i 1885 at ”Kosten er god, men de talrige Meieriers Forekomst have den Skyggeside, at man for at erhverve Kontanter sælger saameget Melk, at det nødvendige Kvantum til Husbrug indskrænkes formeget, og de indvundne Kontanter gaa for en stor Del til Kaffe og andre undværlige Nydelsesmidler og unødige Luxusartikler.”[1]

En av disse nye luksusartiklene som nevnes her, var sukker. Den nye tida med større innslag av sukker i kostholdet førte med seg tannverk. Tannhelsa til folk hadde vært bedre før, og mange eldre hadde aldri hatt tannverk, selv om de verken hadde tannkost eller tannkrem. På begynnelsen av 1900-tallet ble tannsykdommer mer utbredt, og det var ikke uvanlig at unge mennesker fikk gebiss både oppe og nede.

--------------------------------------------------------------------------------

[1]Tretvik: Trøndelags historie, bind 3 s.163

Relaterte artikler