Krig.FriH7V.jpg

(Trykk på bildet for full størrelse)

Angiveri - Singsakertrikken 1941

Hører til Dagligliv

Man måtte passe seg for hva man uttrykte under okkupasjonen. I befolkningen var det ører som registrerte hva man sa og som kanskje gikk videre med dette til NS eller tyskerne.

Binders i knapphullet
I det tyskokkuperte Norge deltok også barn og ungdom i den sivile motstandskampen. Enkle symboler ble et viktig hjelpemiddel for å understreke dette. Snudde man en klokke opp ned, sa man ”ned med den nye tid”. En binders i knapphullet betydde samhold, og gikk man med kammen stikkende opp av lommen uttrykte det ”vi greier oss”. De mer avanserte kunne gå med en liten pakke festet til yttertøyet, meningen var da ”pakket ut”. Barn og ungdom var også med på den andre siden, da som medlemmer av Nasjonal Samlings Ungdomsfylking.

Nasjonal Samling
Vi er ved selve kjernen til myten om den norske motstanden, der nordmennene nektet å bøye seg for okkupasjonsmakten. Dette viste seg gjennom uskyldige uttrykk som nevnt ovenfor eller kritisk tale rettet mot tyskere eller NS folk. Vedlagte dokument gir et godt innblikk i de følelsene som var i sving både blant NS medlemmer og befolkningen ellers under den andre verdenskrig. Man måtte passe seg for hva man uttrykte under okkupasjonen. I befolkningen var det ører som registrerte hva man sa og som kanskje gikk videre med dette til NS eller tyskerne.

Den gode nordmann
I dag virker krangelen på Singsakertrikken en februardag i 1941 som en harmløs hendelse. Men konsekvensene for de involverte kunne føre til en straffereaksjon ovenfor den anklagede i løpet av 1941. Under rettsoppgjøret etter krigen ble så rapporten igjen funnet fram og rapportskriveren ble den anklagede. Herr Nils M. Aune er for leseren den ”gode nordmannen” i hendelsen. Men kanskje er det ikke så enkelt! Rapportskriveren fra NS ungdomsfylking så også trolig på seg selv som den ”gode nordmannen”. Han og hans likesinnede hevdet å holde de nasjonale ikoner i hevd. Befolkningen under krigsårene var i et grenseland mellom rett og galt, moral og plikt. Man må være klar over at også NS-folkene fulgte sin overbevisning om hva som var det beste for Norge. Etter krigen ble det klart definert hvem som var de rette nordmenn, og som hadde handlet riktig. 

Svik eller ekte overbevisning?
Innfallsvinkelen tar opp mange spennende temaer, som kan bindes til vår egen tid. Hvordan er det å leve under en okkupasjon med angivere blant dine egne? Her kan man trekke paralleller til noen av dagens konflikter, jfr. forholdene i Sør-Libanon, Palestina eller det tidligere Jugoslavia på 1990-tallet. Det er også interessant å kunne diskutere i klassen når man handler riktig. Det er ikke nødvendigvis en persons overbevisning som avgjør om noe er riktig, men heller den samfunnsorden man lever under. Man kan reflekte litt over at så mange som 100 000 nordmenn ble gransket etter krigen. (Fra 1939 til 1943 gikk Nasjonal Samlings medlemsmasse fra å være noen tusen til over 43 000. Under rettsoppgjøret etter krigen ble rundt 100 000 personer gjenstand for gransking, av disse fikk 46 000 landsvikdom eller forelegg.

Kilder:
Dokumenter fra Statsarkivet i Trondheim
Norsk krigsleksikon på nett

Kilder