Scannete bilder fra Sverresborg 029.jpg

Nordre gate 1878. Eier: Trøndelag Folkemuseum

(Trykk på bildet for full størrelse)

Offentlig hygiene

Offentlig hygiene dreier seg om vannforsyning, renovasjon og renhold av offentlige steder og bygninger. Når mange mennesker er samlet på en liten plass, blir de sanitære forholdene viktige.

Dyrehold i byen
I tillegg til at det bodde mange mennesker i Trondheim, var det ennå på 1800-tallet mange som hadde husdyr også midt i byen. Lukta fra stall, fjøs og grisebinger var en del av miljøet. Ennå i 1884 fantes det over 200 grisehus, nesten 100 fjøs og 12 slakteri innenfor bygrensene.

Skitt i gatene
Byens gater var ikke like skitne hele tida, det varierte både med hvor i byen en var og når på året en var der. På det verste var det slik som dette: "Alt det Smuds og alt det Griseri, som er efterlaft paa Gaderne, efter at Sneen blev liggende for en Fjerdingaar siden, det ligger der endnu, og er ny efter det lange Tøveir kommen for Dagslyset som en væmmelig Grød der sjasker om Fødderne paa Folk og tilsøler Klæder og Fodtøi i en utrolig Grad." (Adresseavisen 12.1. 1888)

Kloakksystem
Rundt 1880 var kloakksystemet i Trondheim dårlig utbygd. Det ble et problem her som i mange andre norske byer og tettsteder som fikk en betydelig befolkningsøkning på slutten av 1800-tallet. Fra  Beretning om Sundhedstilstanden og Medicinalforholdene i Norge kan vi lese om Kloakknett i byene i Nord-Trøndelag i 1901.

Forholdene i Trondheim ble bedre på starten av 1900-tallet. I 1909 ble det forbudt å ha gris i tettbygde strøk av byen, og det ble strengere regler for søppelkasting og hvor mange innbyggere det skulle være per do.

Senere var det andre og nye ting som skulle bidra til problemer i forhold til offentlig hygiene -blant annet fikk man luftforurensing på grunn av biler og fabrikker.

Kilder

Relaterte artikler

Veiledere

Relaterte nettressurser