Barnedødeligheten faller fra slutten av 1700-tallet

Til tross for at det var flere år med overdødelighet også de siste tiårene av 1700-tallet var det i disse tiårene at befolkningsveksten i Norge - i likhet med i mange andre steder i Europa - skjøt fart. Den viktigste årsaken til befolkningsveksten var ikke flere fødsler, men nedgangen i dødeligheten.

Dødeligheten avtok i alle aldersgrupper bortsett fra blant de eldste, men først og fremst blant spedbarna. Den jgennomsnittlige levealderen var svært lav på 1700-tallet, I Selbu er det regnet ut at den gjennomsnittlige levealderen i perioden 1760-69 var 34,3 år for menn, 38,4 for kvinner. Enkelte kunne imidlertid bli svært gamle. Det var særlig spedbarnsalderen som var kritisk, og man regner med at på 1700-tallet døde mellom 20 og 25 prosent av alle barn før de ble ett år gamle. Det var særlig dette som trakk ned den gjennomsnittlige levealderen.

Ser vi på spedbarnsdødeligheten i Trøndelag, var det bare i enkelte distrikert den var så hy som over tjue prosent. Det gjaldt i Vår Frue sokn i Trondheim, der den i årene 1750-59 er beregnet til 233 promille, og i Lade sokn og i Bratsberg. I disse to soknene skyldes det antakelig først og fremst at en del barn fra byen ble sagt bort for oppforstring der og regnes inn i dødstallene, men ikke i fødslene. Spedbarnsdødeligheten i trøndelagsbygdene lå i denne perioden mellom 111 og 168 promille og var gjennomgående lav sammenliknet med andre deler av landet. Forholdet mellom by og bygder var som andre steder. Barn i bystrøk var mest utsatt.

Spedbarnsdødeligheten falt raskt fra 1770-åra, og utslagene i forbindelse med kriseår og epidemier ble mindre. På 1790-tallet var spedbarnsdødeligheten kommet ned i 175 promille i Vår Frue sokn i Trondheim.  I kriseperioden først på 1800-tallet flatet kurven ut, for så å falle igjen fra 1820-tallet. Rundt 1850 var spedbarnsdødeligheten i dette soknet nede i 140 promille. Utviklingen var tilsvarende i bygdene. Det skjedde altså en utvikling til det bedre på dette området, selv om spedbarna fortsatt var svært utsatt i forhold til i dag. I dag ligger spedbarnsdødeligheten på rundt fire promille i Norge. [1]

Fra Trøndelags historie, bind 2: Fra pest til poteter 1350-1850, s. 291-293

[1] Kjell Haarstad (1972): Selbu i fortid og nåtid, bind 1. Selbu.
S.W. Brochmann (1936): Bidrag til epidemiens historie i Norge i eldre tider. Tidsskrift for Den norske lægeforening, nr 7-24.
Ole Georg Mosen (2003): Det offentlige helsevesen i Norge 1603-2003, bind 1. Oslo.
Margunn Skjei Knudtsen (1997): Fra frelse til helse. Spedbarnsdødelighet og omsorgssyn i NOrge ca 1700-1830. Trondheim.