Distriktsjordmorvesenet innføres

I 1810 ble distrikstjordmorvesenet innført i Norge, med krav om at det skulle opprettes jordmordistrikter i hele landet. Det gikk lang tid før det ble gjennomført. Men noen steder var man tidligere ute. I Inderøy fogderi var futen Gunnerus allerede på 1770-tallet bekymret over at barselkvinnene var nødt til å "overlade sitt liv til en eller andren ukyndig bondekone".

"Hvor mange umistelige husmødre, hvor mange qvalte foster og vanskabte krøblinger kan ikke dette forgderi, lige som vel andensteds her omkring på landet, opregne?" spurte han.

Til tross for støtte fra doktor Henerici, ble det ikke noe resultat før i 1790, da madam Elisabeth Wessel, reiste til København for å lære jordmordkunsten. Hun ble den første eksaminerte jordmor i Nord-Trøndelag. Til tross for mange forsøk lyktes det ikke å sikre henne noen fast lønn, og hun ble lite brukt.

Jordmordreglementet fra 1810 hadde ambisjon om at hele landet skulle inndeles i jordmordistrikter som skulle besettes av utdannede jordmødre. Verdal fikk sin første distriktsjordmor allerede i 1814, men Oppdal fikk sin først i 1826.

Fra 1818 ble det mulig å få utdanning ved fødselsstiftelsen i Kristiania og kvinner som søkte behøvde ikke lengre dra til København. Det tok imidlertid lang tid før jordmødrene nådde ut over hele landet. De lokale myndighetne så nok nytten av de utdannede jordmødrene, men tok i like stor grad hensyn til kostnadene. Det ble likevel flere etter hvert, og i 1835 meldte amtmannen i Søndre Trondhjems amt at det bare var i to av de atten jordmordistriktene i amtet at allmuen ikke hadde samtykket i å ansette jordmor. Først i 1860-åra ble systemet landsdekkende.

Fra Trøndelags historie, Bind 2 Fra pest til poteter 1350-1850, s. 295, 392-393