Potetopptaking

(Trykk på bildet for full størrelse)

Fra barkebrød til potet

At bedre matforsyninger gjorde slutt på hungerkrisene måtte også virke på den generelle helsetilstanden, og dermed på mottakeligheten for sykdommer.

Mens det i nødsårene før 1814 ble gitt veiledning i bruk av reinlav og furubark til menneskemat, var klimaforholdene nå bedre, og framfor alt ble kommunikasjoner og offentlige tiltak utviklet slik at uår et sted avhjelpes ved tilførsel utenfra. Kornmagasinene som var etablert mange steder fra slutten av 1700-tallet, hjalp til å jevne ut forholdene.

Den bedrede matforsyningen skyldtes også at potetdyrkingen nå ble vanlig. Poteten ga større matvaresikkerhet, og det økte utbyttet ga mulighet for en større befolkning som kunne ernære seg selv om gårdene ble delt i mindre bruk. Også på husmannsplasser kunne poteter gi en del av den maten folket trengte.

Fra Trøndelags historie, bind 2: Fra pest til poteter 1350-1850, s. 395

Relaterte artikler