Rattus rattus

Svartrotte. Kilde: Wikipedia.

Foto: Liftarn

(Trykk på bildet for full størrelse)

Mannedauden

Hører til Pest

Ved Lukasmesse (17. oktober) 1349 var kanniken Arnfinn Petersson i Nidaros fortsatt ved sine fulle fem, men helsen begynte å svikte i den grad at han fant tiden inne for å sette opp sitt testamente. Vi vet ikke om den forferdelige pestsykdommen allerede hadde tatt tak i ham, men vi kan være nokså sikre på at han ikke hadde lenge igjen å leve.

Mannedauden eller svartedauden
Islanske annaler vet å fortelle at det bare var kanniken Lodin som overlevde pesten. Dette kan være en overdrivelse, men sikkert er dt at en stor del av Norges befolkning døde i den skjellsettende katastrofen som går under navn som mannedauden eller svartdauden. Det at pesten også er blitt tillagt hovedansvaret for landets økonomiske og politiske tilbakegang i senmiddelalderen, gjør at den har blitt viet stor oppmerksomhet av norske historikere.

Rottene
Hva vet vi så om denne forferdelige pestsykdommen, som rammet store deler av Asia og Europa ved midten av 1300-tallet? Pest er en svært smittsom bakteriesykdom som i første rekke rammer rotter og andre smågnagere. Den pestfremkallende bakterien ble oppdaget av Yersin i 1894 og fikk navn etter ham. Senere fant forskerne ut at pestbakterien ble spredt fra rotte til rotte ved loppebitt. Det var svartrotta som var mellomvert for pesten. Den var lite sky og hoppholdt seg gjerne i nærheten av menneskene. Da psten kom til Europa, gikk det i første omgang ut over rottekoloniene. Dernest gikk loppene løs på andre varmblodige vesener (som mennskene).

Hvordan pesten utartet seg
Et menneske som ble bitt av en pestsyk rotteloppe, kunne utvikle såkalt byllepest. Bakteriene samlet seg i nærmeste lymfeknute og utviklet byller som kunne bli så store som egg. Etter hvert kunne bakterien gå over i blodet og forårsake dødelige skader på indre organer. Verst var det hvis bakeriene satte seg fast i lungene og det ble utviklet såkalt lungepest. Den var bortimot 100 prosent dødelig og kunne spres ved dråpesmitte fra menneske til menneks. En annen sykdomsform som pestbakterien kunne forårsake, var blodforgiftning. Et menneske som ble smittet av pest, ville i de aller fleste tilfelle dør i løpet av en til fem dager.

Fra Trøndelags historie, Bind 2: Fra pest til poteter 1350-1850, s. 13