Luthers Lille Katekisme. (Ingressbilde)

(Trykk på bildet for full størrelse)

De første skolelovene på 1700-tallet

Hører til Barnetrinnet

I 1739 kom den første reelle skoleloven i Norge, men før det hadde undervisning også vært omtalt i flere andre lover. Vi skal her se litt på bakgrunnen til den norske skolen og hva som var spesielt med skoleloven av 1739.

Fra middelalderen
Helt siden middelalderen har man hatt katedralskoler i de største norske byene, men disse var først og fremst rene presteutdanninger. Noen skole for allmuen - folk flest - fantes ikke. I katolsk tid var det et delt ansvar mellom foreldrene og kirken om opplæring i de kristne grunnsannhetene. Denne fordelingen fortsatte også etter at reformasjonen kom til Norge i 1537, men det nye nå var at barna skulle lære bibeltekster og forklaringer på morsmålet. Dette var mens Norge var en del av Danmark, og morsmålet som ble undervist i skolen var følgelig dansk.

Reformasjonen
Etter reformasjonen skulle alle barn kunne lese bibel og katekisme på egen hånd. Det betydde at skoletilbudet måtte styrkes, da svært få var lesekyndige på denne tiden. Luther mente ikke at alle barn skulle gå på skole, da skole for Luther enda var en undervisningsanstalt for vordende prester og statstjenestemenn. Men klokkeren fikk ansvar for å undervise barna i de kristne grunnsannheter. Selv om det var sagt at barna skulle kunne lese, foregikk undervisningen stort sett som utenatlæring. Klokkeren leste opp setninger fra katekismen, og så skulle barna gjenta ordene i kor eller hver for seg. Rolf Grankvist skriver at kilder fra denne tiden kan tyde på at mange av klokkerne i denne tida ikke var lesekyndige, og det kan være vanskelig å lære bort noe man selv ikke kan. I en håndskrevet historiebok om skolen i Sør-Trøndelag mellom 1814 og 1914 har kirkesanger Oluf Høyem skrevet: Endnu hundrede aar efter reformationen, omkring 1650, kunde de fleste av landets bønder ikke læse i bok. Det som barn og ungdom i følge kgl. Paabud av 25/7 1685 skulde lære av sin barnelærdom, blev foresagt dem ord for ord og linje for linje. (...)

Konfirmasjon og skole
Innføringen av konfirmasjon i Danmark-Norge kom i 1736 og utviklingen av skolen har en sterk sammenheng med dette påbudet. Før ungdommene kunne gå til konfirmasjon, måtte de gjennom tre måneders undervisning i kristendomskunnskap. I 1737 kom Pontoppidans Sandhed til Gudfrygtighed, senere kjent som Pontoppidans forklaring, og det ble pålagt at alle kristendomslærere skulle bruke denne i undervisningen. Allerede før konfirmasjonen ble innført var det satt i gang undersøkelser om tilstanden til skolene i landet, og rapportene fra dette dannet grunnlaget for den første skoleloven.

Forordningen om allmueskoler på landet kom i 1739. Denne loven pålegger alle barn på landet over 7 år å gå på en skole der de kan lære kristendomskunnskap og lesning. Loven sier at det overalt i landet skal opprettes skoler der alle barn skal lære å lese. Dette var altså en felles skole for allmuen, uavhengig av stand - noe som betydde at både barn av storbønder og barn av husmenn skulle gå i den samme skolen. Skolene kunne være fastskoler i egne bygninger eller omgangsskoler, men fordi folk i Norge bodde såpass spredt på bygda, var det omgangsskolen som ble den vanligste formen.

Kilder: Rolf Grankvist (2000): Utsyn over norsk skole, Norsk utdanning gjennom 1000 år.
Høigård og Ruge (1971): Den norske skoles historie - en oversikt.
Johan Seland (red) (1914): Av skolens historie i Søndre Trondhjems Amt, 1814-1914.