Tavle (Ingressbilde)

(Trykk på bildet for full størrelse)

Skolegang - hver etter sin stand

Hører til Barnetrinnet

Skolevesenet på 1700-tallet var sterkt standsdelt. Allmueskolene, eller fattigskolene som de ble kalt i byene, var for folk som ikke hadde råd til, eller ikke ønsket å betale for skolegang for sine barn. For dem var den nødtørtige religionsopplæringen det sentrale.

Leseopplæring ble en nødvendighet for at barna selv skulle være i stand til mer enn å gjenta det utenatlærte. Lærestoffet var Luthers katekisme og Pontoppidans forklaring, men ABC-bøker kom også i bruk etter hvert. Det var en lærer fra Ila skole i Trondheim, Christian Schultz, som i 1777 ga ut Norges første ABC-bok.

Allmuens barn
Når skolevesenet skulle administreres av samme kommisjon som hadde ansvar for fattigvesenet, er det et tydelig tegn på at det var skole for allmuens barn som her sto i fokus. Konfirmasjonsforberedelse var det viktigste, men dessuten ønsket man å oppdra barna til den arbeidsomhet som passet deres stand. Det kommer særlig tydelig fram i Trondheim, der allmueskolene også  hadde undervisning i håndarbeid, i samarbeid med arbeidsanstalten.

Privatskoler
Embetsmenn, proprietærer, borgere og andre som hadde råd til det, holdt privatlærere eller sendte sine barn til privatskoler. Når de først hadde fått en grunnopplæring hjemme, var latinskolen en mulighet for gutter som siktet mot en embetskarriere. For borgerskapet kom i 1783 Trondhjem borgerlige realskole. Der ble det ikke undervist i latin, men i de levende språk og et vidt fagspekter som framtidige handelsmenn kunne ha nytte av.

Praktiske kunnskaper
Når prestene sukket over barnas og allmuens "vankundighed" var det boklige kunnskaper og spesielt kristendomskunnskapene som var deres mønster og ideal. For alle barn var likevel den viktigsted opplæringen de praktiske kunnskapene de fikk ved å være med i arbeidet hjemme på gårdene, i husholdningene, med foreldrene i deres forskjellige arbeidsoppgaver på sjøen, i skogen og på fjellet, i håndverkernes verksteder og kjøptmennens handelsboder. For barn av bønder og arbeidsfolk var slik opplæring lenge det som satte dem i stand til å forsørge seg i voksen alder, mens formalisert skolegang i løpet av 1700-tallet ble en viktigere del av utdanningen for folk i de øvrige lag av befolkningen.