Skoleplansje - Bergprekenen (Ingressbilde)

bergprekenen - fra skoleplansje

(Trykk på bildet for full størrelse)

Kristelig opplæring

Hører til Barnetrinnet

Pietismen fikk følger for undervisning av barn generelt. Et mer personlig forhold til kristendommen skulle oppnås ved at alle barn skulle konfirmeres og opplæres i den kristne tro.

Bestemmelsene om konfirmasjon i 1736 og om barns skolegang i 1739 og 1741 fikk direkte følger også i Trøndelag. Nå var det ikke lenger nok å høre presten peke, man skulle også selv kunne lese, slik at man ikke glemte barnelærdommen, men selv kunne repetere den.

Utenatlæring
Undervisning av barn var ikke noe nytt, heller ikke boklig lærdom. Allerede kort etter reformasjonen kom det bestemmelser om at prester og klokkere skulle undervise bondeallmuen. Flere forordninger utover 1600-tallet påbød katekismeopplæring og understrekte presters og klokkeres plikt til kristelig opplæring av ungdommen. Ingen av dem sa imidlertid at ungdommen skulle lære å lese i bok. Utenatlæring av det prest eller klokker leste foran var den metoden som ble brukt.

Større krav til skolevesenet i byene
I Trondheim fantes landets eldste skole, latinskolen, men den var først og fremst en presteforberedende skole og ikke for vanlige unger. Norske lov fra 1687 satte større krav til skolevesen i byene enn på landet, og krevde at det skulle finnes skrive- og regneskole i byene, i tillegg til latinskolen. På 1600-tallet fantes da også en dansk skole i Trondheim, men vi vet lite om hvor godt den fungerte. På 1680-tallet kom en hollandsk skolemester til byen, og han ble lønnet på byens budsjett fra 1686. Nicolas van Helm holdt skole fram til han døde i 1709, og underviste spesielt i fag som kunne være nyttig for kjøpmenn og sjøfolk, nemlig skrivning og regning, navigasjon, bokholderi, hollandsk og tysk språk. etter hans død gikk lønna til en lærer for allmuebarn.

Kilder