Uniform - Hirdmann

Uniformen til Hirden

(Trykk på bildet for full størrelse)

Nazifisering

Hører til Nasjonal Samling

I løpet av de aller første dagene av okkupasjonen tok tyskerne kontroll over aviser og kringkasting, kino og teater ved hjelp av sensur. Medlemmer av Nasjonal Samling hjalp dem etter hvert med det.

Hirden masjerer
I løpet av sommeren 1940 ble alle andre politiske partier enn Nasjonal Samling forbudt. Ut over høsten opptrådte partiets kamporganisasjon, ”Hirden”, stadig mer truende i bygatene der de marsjerte rundt i sine svarte uniformer. Etter at publikum hadde begynt å pipe etter en tysk propagandafilm ble vist som forfilm i Verdensteateret i Trondheim, gikk Hirden løs på folk de mente hadde deltatt i dette. De provoserte også til bråk i Studentersamfundet for å få avsatt formannen der.

Lave medlemstall i NS
Noen stor oppslutning hadde ikke partiet NS hatt i Trondheim før krigen. Medlemstallet i Trondheim og Strinda lå litt over 300 personer, og av dem var halvparten under 26 år. Ved Stortingsvalget i 1936 fikk partiet 777 stemmer i de to kommunene. (I resten av Sør-Trøndelag: 206 stemmer fordelt på 54 kommuner!) Langt flere meldte seg inn i partiet under krigen, særlig i første del av den, da det rett og slett så ut til at tyskerne skulle vinne. På det meste hadde NS lokalt 1913 medlemmer av rundt 65000 innbyggere. 40% av dem var kvinner, en oppsiktsvekkende høy andel i samtida. Det hører trolig sammen med den sosiale utstøting som ble NS-medlemmer og deres familier til del. En annen grunn var at for å få beholde en radio, måtte hele familien være medlemmer av partiet! Medlemmenes barn var organisert i en gutte- og jentehird, og de opptrådte gjerne i uniform til daglig.

NS folk ble ledere av viktige samfunnsinstitusjoner
Fra denne gruppen skulle det rekrutteres menn til å lede og kontrollere alle viktige institusjoner i samfunnet, unntatt handels- og industribedrifter. Høsten 1940 utnevnte det NS-ledede Innenriksdepartementet et NS-medlem som ny fylkesmann. Så ble det kommunale selvstyret avskaffet, og nye ordførere skulle styre etter førerprinsippet. Det betydde at de tok alle kommunale beslutninger selv og var ansvarlige bare ovefor fylkesmannen, ikke overfor innbyggerne. Andre ledere i offentlig forvaltning ble skiftet ut med NS-folk etter hvert, som politimester og politiinspektører, rektorer, brannsjef – like til biskopen i Nidaros. To av byens aviser ble forbudt av tyskerne i 1941, ”Arbeider-avisen” og ”Nidaros”. Mens ”Dagsposten”, byens største avis, ødela seg selv ved å kalle seg ”organ for NS” allerede høsten 1940, ble redaktørene i ”Adresseavisen” avsatt og erstattet med en NS-mann året etter. Tyskerne ønsket å kontrollere alle massemedier fullt ut og bestemte under unntakstilstanden at alle private radio-apparater skulle leveres inn og oppbevares, slik at ingen skulle kunne høre på de norskspråklige radiosendingene fra London.

Hentet fra Ressurspermen for videregående skole 1997

Kilder