Krigsfangeleir - eksteriør

Krigsfangeleiren på Falstad

(Trykk på bildet for full størrelse)

Terror

Vanlige tyske soldater opptrådte svært disiplinert i Norge. Nordmenn skulle behandles som ”venner” og vinnes for Tyskland og nazismen. Men etter det tyske angrepet på Sovjetsamveldet sommeren 1941 ble denne politikken lagt om: nå gjaldt det å skremme nordmennene til lydighet mot okkupasjonsmakten ved hjelp av terror.

Gestapo
Den var det det tyske sikkerhetspolitiet (SD), og i særdeleshet den hemmelige delen av det, Gestapo, som sto for. Det hadde hovedkvarter i ”Misjonshotellet” (i dag hotell Augustin) i Trondheim, som ligger i krysset mellom Kongens og Prinsens gate. Det tjente også som fengsel, torturkammer og tidvis som rettersted.

Hovedoppgaven til Gestapo var å oppspore og fjerne motstandsfolk og ellers skremme befolkningen fra å delta i noen form for motstand og sabotasje mot okkupanten. For å oppnå dette, ble såvel tortur som dødsstraff tatt i bruk. Mistenkte kunne sperres inne i fengsel eller fangeleir uten eller med dom fra tysk domstol i Norge. Mange ble sendt til fengsel eller konsentrasjonsleire i Tyskland.

Terror og kontroll i Trøndelag
På grunn av den store tyske militære aktiviteten ble terroren drevet med større energi i Trondheim og Trøndelag enn i mange andre deler av Norge. Dessverre klarte tyskerne å skaffe seg norske hjelpere til denne virksomheten. Mest kjent og beryktet var den beryktede Rinnan-banden, som drev sin virksomhet fra Sunnmøre i sør og i hele det nordafjeldske Norge – helt opp til Tromsø – fra sitt hovedkvarter i Trondheim. Den hadde minst 50 medlemmer i løpet av krigen, både kvinner og menn. Sammen med Gestaposjefen la Henry Rinnan opp en taktikk som de kalte ”det negative spill” Rinnan og hans bandemedlemmer reiste rundt i Midt- og Nord-Norge og utga seg for å representere den norske motstandsbevegelsen. De hevdet gjerne at de ønsket å komme i kontakt med ”gode nordmenn” for å rekruttere, skolere og organisere dem, og de ga seg ofte ut som patrioter som tyskerne lette etter, og som måtte ha hjelp til å komme seg til England eller Sverige. De skaffet seg gjerne tillitt ved å oppgi navn fra nabobygda og ved å vise fram engelske varer og effekter. De gikk faktisk så langt at de fikk sendt patrioter til Sverige for å overbevise dem om at de sjøl var til å stole på. Faktisk kontrollerte og lammet de motstanden i Trøndelag og deler av Nordland i lang tid. I sin virksomhet skydde de heler ingen midler, verken tortur eller mord. Bare i Trondheim førte bandens virksomhet til mer enn 100 arrestasjoner og minst et tjuetalls henrettelser. Mange av de arresterte døde i konsentrasjonsleire i Tyskland.

Unntakstilstand
6. oktober 1942 erklærte tyskerne unntakstilstand i Trøndelagsfylkene og i deler av Nordland. Dette betydde at elementære menneskeretter var satt ut av kraft, at tysk og norsk politi kunne fengsle og henrette folk uten lov og dom, at kinoer, teater og restauranter var stengt – som skolene-, og at det var innført portforbud fra kveld til morgen. Bakgrunnen var at under en opprulling av motstandsbevegelsen i Vefsn, som Rinnanbanden hadde vært delaktig i , falt det to tyskere. Sabotører hadde gjennomført aksjoner i Glomfjord og i Fosdalen. I alt ble 34 menn henrettet under unntakstilstanden. Ti av dem var fremtredende menn fra Trondheim og distriktet (en var fra Røros), og om dem ble det uttrykkelig sagt at de var skutt som ”soning” for illegal virksomhet i distriktet den siste tiden, altså aksjoner de ikke hadde hatt noe med å gjøre. Det var rene gisseldrap, ren terror. Fylkesfører Rogstad var en av de som spilte en avgjørende rolle når det gjaldt å peke ut gislene.

Hentet fra Ressurspermen for videregående skole 1997

Kilder

  • Brev fra ordføreren i Melhus ang. arrestasjon av en gårdbruker i Kvål 1944
    Full størrelse

    Brev fra ordføreren i Melhus ang. arrestasjon av en gårdbruker i Kvål 1944