Løveapoteket

Løveapoteket i kongens gate

(Trykk på bildet for full størrelse)

Apotek

Leger var avhengige av tilgang til medisiner for å kunne utøve sitt yrke. Samtidig som Jens Nicolaysen ble Trondheims første offentlige lege, ga kongen også det første privilegium på å drive apotek i Trondheim. Cyracius Cathe fikk slik bevilling i 1661 og startet Løveapoteket.

Leger bestilte medisiner fra apoteket til bruk andre steder i Trøndelag, blant annet Stadsfysikus dr. Henrici  som ordinerte medisiner fra apoteket for bruk i Inderøy. Men apotekeren drev også regelrett butikk utenfor Trondheim. I martnastida kom han til Levanger og solgte varene sine fra krambu, visstnok alt i 1744. I 1756 er det nevnt et hus på Levanger, «hvori apotheket længe har været». Det året kjøpte apoteker Otto Sommer dette huset. Det ble drevet som en filial under Løveapoteket inntil Sivert Haugan, som hadde vært i tjeneste i Løveapoteket og også tatt farmasøytisk eksamen i Kristiania, fikk bevilling til å drive selvstendig apotek på Levanger i 1821. Folk flest hjalp seg nok likevel oftest med mer tradisjonelle legemidler fra naturen. Kapellan Helsinge i Skogn skrev i 1743 om urter og andre legemidler som folk bruker – for eksempel «røllikk og venne-rot mot sten, brennevin både til utvortes sår og innvortes svakheder. Gloende aske på utvortes sår, plaster av grankvae».

Det ble også etablert apotek på Røros i 1821 - det tredje i Trøndelag ved siden av Trondheim og Levanger. Dette skjedde samtidig som Røros fikk sin første lege med medisinsk embedseksamen. Han het Otto Christian Stengel og ble sittende i stillingen helt til 1883.

Fra Trøndelags Historie, Bind 2: Fra pest til poteter 1350-1850, s 296 og 393

Kilder