Tuberkulosens rolle innen kunst og kultur

Hører til Tuberkulose

Tuberkulosen har vært forbundet med fattigdom, nød og elendighet. Men sykdommen har også vært knyttet til oppfatninger om en forskjønnet og sjelfull død, og til store kunstneres sårbare sinn.

Ingen annen sykdom har så ofte vært tema i skjønnlitterære verker, i Norge som i andre land. Trollfjellet av Thomas Mann er et eksempel. I romanen Albertine av Christian Krogh dør hovedpersonens bror av tæring. Maleriene ”Døden i sykeværelset”, ”Det syke barn” og ”Vår” av Edvard Munch og ”Syk pike” av Christian Krogh er eksempler på tuberkulosens betydning innen billedkunsten.

I Norge er forfatteren Dag Skogheim (f. 1928) den som i vår tid har gitt tuberkulosen et ansikt. Han har skrevet en rekke bøker med tema fra tuberkulosens historie. Han skriver selvopplevd, som pasient med et livslangt forhold til sykdommen. I sitt forfatterskap har han flere arbeider som handler om dette, et av de viktigste er kanskje boken Tæring. Han har lagt vekt på det stempelet tuberkulosen fikk som fattigmannssykdom. De syke og deres familier ble stigmatisert, og situasjonen ble da gjerne enda verre for de berørte. De øvre lag i samfunnet ble også rammet, men de hadde råd til å være på privatsanatorier og de ga forøvrig sykdommen de merkeligste navn. De bedrestilte hadde ikke tæring, sjelden tuberkulose, men gjerne ”spisskatarr”, ”en nervøs bronkittlidelse”, ”en plagsom morgenhoste” eller ”bronkittplager”.

Gjennom bøkene, og gjennom artikler, intervjuer og foredrag, har Skogheim fortalt om hvordan han selv og hans medpasienter opplevde sykdommen. Han har også gitt et innblikk i de mange hjelpetiltakene – frivillige og offentlige: folkeopplysningen, forebyggings- og behandlingsregimene, institusjonene og ikke minst kulturen de syke imellom. Han har også satt tuberkulosen og tiltakene mot den inn i en bred kulturell sammenheng.