Ilens asyl 1904-05 (Ingressbilde)

(Trykk på bildet for full størrelse)

Livet på barneasylene

Hører til Førskolealder

Hvordan det daglige livet var på barneasylene varierte fra asyl til asyl. Det kom blant annet an på hvordan tilstanden til de fattige barna var og hvor mange ansatte asylet hadde. Byens Asyl, som var Norges første, hadde en stor vekt på undervisning, mens i Ilen Asyl hadde de ikke så mange ansatte og der var det en større vekt på omsorgen og den praktiske hjelpen man kunne gi barna.

I begynnelsen
Da Selskabet De Nødidendes Venner vedtok å starte et barneasyl publiserte de en kunngjøring hvor vi kan lese om hva hensikten med aylene skulle være: "At bevare de optatte Børn mod Fare og Skade, legemlig som aandelig, dels at vække og befordre deres Udvikling i begge disse Henseender, og fornemmelig at aapne dere Hjerter for Gudsfrygt."
Som vi ser skulle man altså hjelpe til med å utvikle barna både fysisk og mentalt. Dette gjorde at det ble lagt forholdsvis stor vekt på undervisning i barneasylet. Undervisningsfokuset har blant annet bakgrunn i at fravær fra skole var et stort problem på 1800-tallet. Bare i Vår Frue Sogn i Trondheim var det i 1838 hele 85 skolepliktige barn som ikke hadde gått på skole. Det var mange årsaker til fraværet - blant annet at foreldrene ikke så betydningen av undervisning, og også at mange barn ikke hadde gode nok klær og sko til å komme seg til skolen i dårlig og kaldt vær. Asylene fikk dermed en undervisningsfunksjon som supplerte almueskolens undervisning og ga barna et bedre grunnlag. Spesielt i håndarbeid og gymnastikk var asylene foregangsinstitusjoner, og på disse områdene var asylene mye bedre stilt enn skolene.

Treg start
Byens Asyl åpnet dørene 8. november 1837 og i begynnelsen var det ikke mange barn som kom til asylet. Direksjonen i De Nødlidendes Venner sto for inspeksjonen av asylet, og den 5. desember kan man lese at det kun var 12 barn til stede. Dette var til bekymring for direksjonen og det ble notert at dette var et meget lite antall i forhold til alle de fattige barna i byen, og man måtte finne ut hva som hindret foreldrene i å sende barna til asylet. Etter hvert gikk det likevel sakte, men sikkert oppover. I mars 1838 er det registrert 24 barn, og i april år var det opp mot 70 barn som kom til asylet. Dette viser at behovet var stort for et sted hvor barna kunne være mens foreldrene var på jobb. Dette ga også kvinnene muligheten til å ta seg jobb i industrien slik at familiene fikk et bedre grunnlag for å klare seg.

Undervisning
Undervisningen foregikk som regel i et eget rom hvor man samlet de eldste barna slik at de yngste barna kunne leke adskilt fra undervisningen. I byens asyl var det fra 1838 en pike fra en av almueskolene som kom og underviste noen av de eldste barna. Der gikk de også tidlig til anskaffelse av en regnetabell til hjelp i undervisningen, og fra desember 1838 fikk en underoffiser ved navn Duaas ansvaret for gymnastikkundervisning. Grosserer Bing som satt i direksjonen, var opptatt av praktiske detaljer, som at barna måtte få regelmessige bad også om vinteren - helst hver 14. dag, og at undervisningen burde foregå utendørs på varme sommerdager. Men han var også opptatt av den pedagogiske kvaliteten. Han fikk en pedagogisk ekspert til å komme til asylet for inspeksjon, og eksperten fant at undervisningen var over forventning, men påpekte at den måtte holdes adskilt fra de små barna som lekte i den andre stuen.

Nye asyl
Etter hvert ble det også opprettet nye asyl i Ila og på Bakklandet. Ilen Asyl ble stiftet 7. februar 1840, og åpnet for barn 16. mars samme år. Asylet åpnet i de gamle lokalene til Ilen almueskole i det som i dag er Mellomila 29. Fra begynnelsen av viste det seg at Ilen Asyl ville få en litt annen funksjon enn Byens Asyl, da de sosiale forholdene i området var helt andre enn i sentrum. I Ilen ble det dermed lagt større vekt på det sosiale hjelpearbeidet. De hadde også færre ansatte, og undervisningen måtte tas hånd om av pleiemoderen og hennes assistent. Men de hadde også andre oppgaver som matlaging, bading og innsamling, reparasjon og utdeling av klær. I tillegg skulle de ta seg av de mindre barna, og det ble derfor liten tid til undervisning.

Bakklandet asyl var det tredje asylet som ble opprettet etter initiativ fra De Nødlidendes Venner. Også dette asylet ble opprettet i 1840, og der var det en forholdsvis stor oppslutning allerede fra første dag med 36 barn. Før det var gått to år måtte de se seg som etter et større lokale. Selskapet hadde ikke nok penger til å bygge et eget hus, men kjøpmann Moe tilbød seg å betale det som manglet og det ble bygget et hus i Nedre Bakklandet 47, som ble tatt i bruk i januar 1842.

Kilder

Oppgaver

Relaterte artikler