Elever og lærere ved Hov Skole, Ålen

(Trykk på bildet for full størrelse)

Endringer i skolen på 1800-tallet

Hører til Barnetrinnet

Rundt midten av 1800-tallet var det fortsatt store forskjeller mellom skolene på landet og i byene, og fra sted til sted. På landet hadde de hatt allmueskole og skoleplikt siden 1739, mens byene først fikk sin lov om allmueskole i 1848. I løpet av 1800-tallet kom det flere endringer for skolene.

Hva viser statistikken?
9/10 av befolkninga bodde på landet på midten av 1800-tallet, så allmueskolen på landet omfattet de aller fleste barn i Norge. 1837 gikk ca 94 % av de unge på landsbygda i en allmueskole. De aller fleste av disse gikk i omgangsskoler. Skolen på denne tida var udelt - det vil si at alle gikk i samme klasse uavhengig av alder og kjønn. Noen steder var det over 70 elever i en klasse. Av de 6 % som ikke gikk i allmueskole på landet, var det 1 % som gikk på privat betalingsskole og 5% som ikke hadde noen skoleundervisning.

Når det gjelder byene hadde de et mye dårligere tilbud enn på bygda. Det var ingen lov som ga skoleplikt i byene, men fattigkommisjonen i mange byer holdt skoler for allmuen. Disse skolene fikk raskt navnet fattigskoler. Ca 65 % av barna i byene gikk i fattigskolen - og her kunne det være klasser på opp til 100 elever. Det var 18% av bybarna som ikke fikk undervisning i det hele tatt. Det kunne være mange årsaker til dette, blant annet manglende skoleplass, fattigdom eller skulk. I byene var det naturlig nok en større andel som gikk i private borgerskoler eller i den lærde skolen (de gamle latinskolene): hele 17 % av befolkningen i byene hadde råd til å gå i privat skole.

Folkeskole
Fra 1850 begynte et arbeid hvor allmueskolen ble endret til en felles barneskole for alle - både i by og på land og uansett stand. Denne skolen ble kalt for folkeskolen. Selve navnet folkeskole var i utgangspunktet lansert som et slagord blant annet av Ole Vig som var redaktør for skolebladet Den norske Folkeskole. Ole Vig og andre lærere og folkeopplysere ønsket en skole som skulle utvikles til å bli hele folkets skole. Dette prosjektet var svært ambisiøst siden det var stor forskjell på det faglige nivået mellom latin- og borgerskolene på den ene siden, og allmueskolene på den andre.

Lover
I 1860 kom det en lov som sa at det nå skulle være fastskoler i kretser hvor minst 30 barn kunne komme til skolen. I tillegg skulle skolene nå ha klassedeling. Loven etablerte en såkalt dobbel formålsparagraf som sa at skolen skulle gi barna sann kristelig opplæring, men også sørge for kunnskap som ville hjelpe barna å bli gode statsborgere. Det samme året ble leseboka innført. Den første leseboka i skolen var P.A. Jensens Læsebog for Folkeskolen og Hjemmet, en bok som var svært omstridt fordi den inneholdt andre tekster enn de rent religiøse.

I 1889 kom lov om folkeskoler. Med den kom en rekke faglige endringer; historie, geografi og naturfag kom inn som egne fag, og alle skoler skulle nå tilby et praktisk fag som gymnastikk eller håndarbeid. Siden en del fag nå var skilt ut, måtte man også få en ny lesebok: Nordahl Rolfsens lesebok. Denne leseboka var faktisk i bruk i skolen helt fram til 1950-tallet. Men det viktigste fra 1889 var at man fikk en felles skole for alle - folkeskolen.

Kilder