Lesebok for folkeskolen (Ingressbilde)

(Trykk på bildet for full størrelse)

Arbeidet for å heve allmueskolen

Hører til Barnetrinnet

Fra 1850 ble det satt i gang et stort og ambisiøst arbeid for å heve kvaliteten på allmueskolen med mål om å få en felles folkeskole for by og land.

Fastskoler
Det var flere elementer som det måtte jobbes med om allmueskolen skulle få et riktig løft. Det var blant annet viktig å få flest mulige fastskoler. I byene var alle skolene faste, mens på landet var det omgangsskolen som var dominerende. Blant argumentene til fordel for fastskolen var blant annet oppfatningen blant skolefolk og politikere om at det faglige nivået ble bedre der. Med egne lokaler kunne man innrede og få utstyr tilrettelagt for undervisning, og man ble ikke forstyrret av husfolket i arbeid og hverdagsliv. Dette kan illustreres ved kilden som ligger vedlagt her fra Børsen (Børsa) sogn hvor man kan lese om forholdene på gårdene hvor omgangsskolen holdtes: ... fordi man drev paa at læse høit alle paa en gang fra kl 6 om morgenen til kl 6 om kvelden. Naar dertil gaardens folk skjøttet sin daglige dont i det samme værelse som skolen, kan man let gjøre sig en forestilling om utbyttet av den slags undervisning.
Vi kan også lese om presten Kaurin som var innom en gård hvor det foregikk undervisning:
"Barnene var som vanlig i færd med sin høitlæsning i munden paa hinanden. Da presten kom ind i skolestuen slog han hænderne for ørene og sa: "hys!".

Utvidet fagkrets og bedre lærerutdanning
Andre elementer som var viktig for å forbedre undervisningen var utvidelse av fagkretsen og av undervisningstida. Alt dette var kontroverselle spørsmål for allmuen. Foreldre var bekymret for hva som ville skje når det ble fastskole fordi de da mistet kontrollen med hva læreren sa. I tillegg var de bekymret for at en fastskole ville medføre økte skatter. Når det gjaldt en utvidelse av fagkretsen så man en motstand som ga seg relativt raskt. Da var det verre med uvidelse av undervisningstida. Fra før var det stor forskjell mellom by og land når det gjaldt hvor mye undervisning man fikk. På landet hadde man undervisning ca 9 uker årlig rundt 1860 med seks skoledager à seks timer hver uke. I byene derimot var det skole hver dag, og man gikk på skole ca. 40 uker i året. Dette måtte det gjøres noe med særlig hvis man skulle få utbytte av den utvidete fagkretsen.

Et annet sentralt element var en styrking av lærerens utdanning og lønnsforhold. Fra midten av 1800-tallet begynte man å få inn utdannede lærere fra seminarene som utkonkurrerte de uutdannede lokale lærerne. De nye lærerne hadde god utdannelse og gikk på med pågangsmot og lyst, noe som påvirket skolen betraktelig og som etter hvert ga lærerne en god status i samfunnet. Du kan lese mer om lærerutdanning og lærernes rolle i folkeopplysning under overskriftene "yrkesutdanning" og "folkeopplysning".

Kilder