Aasenhus skole, Soknedal (Ingressbilde)

(Trykk på bildet for full størrelse)

Folkeskolen i Trøndelag i 1909

Hører til Barnetrinnet

Tidligere skulle hver skolekommune sende en innberetning om folkeskolevesenet til skoledirektøren. Vi har her samlet enn del innberetninger fra 1909 for å se hvilke likheter og forskjeller det kunne være mellom forskjellige kommuner i Trøndelag på denne tiden. Ikke minst kan vi her se om skolene fungerte slik intensjonen var, 20 år etter at loven om folkeskolen kom.

Kommuner
De kommunene vi har innberetninger fra er Trondheim, Fillan, Støren og Lensvik i Sør-Trøndelag, og Namdalseid, Namsos og Snåsa i Nord-Trøndelag. Det er større og mindre variasjoner mellom disse som blant annet går på beliggenhet (f.eks kyst og innland), størrelse i antall kretser og elever og forskjell mellom by og land. Dette gir et bredt spekter som utgangspunkt for å si noe om hvordan det var i folkeskolen i 1909.

Trondheim og Namsos
Trondheim og Namsos var henholdsvis kjøpstad og ladested. Her var det ikke delt opp i kretser, men de har til gjengjeld mye mer utfyllende informasjon på andre områder. Hvis vi ser på Trondhjem kjøpstad, ser vi at det er til sammen 5677 barn i folkeskolen etter siste innskriving. Det er stort sett jevn fordeling av gutter og jenter. Vi kan også lese at det er litt over 1000 barn som fikk undervisning utenfor folkeskolen, mens 589 barn ikke fikk noe undervisning i det hele tatt. Dette er ca 8% av barna i skolealder. En annen interessant opplysning er at det er hele 88 gutteklasser og 88 jenteklasser, men kun 8 klasser som var for begge kjønn. Vi får også opplysninger om antall lærere og lærerinner og deres lønn. For Namsos finner vi den samme informasjonen, om enn i litt mindre målestokk. I Namsos er det tilsammen 368 elever i folkeskolen. 33 barn fikk undervisning utenom folkeskolen, mens ingen barn var uten undervisning. Selv så sent som i 1909 var det vanlig at det var en god del fravær i skolen, så Namsos må sies å være spesiell i så måte.

Småkommunene
I de mindre kommunene var det en litt annen informasjon som skulle fylles ut. Antall kretser kom inn her. I disse kommunene skulle også antall elever noteres, men ikke hvor mange det var av hvert kjønn. Derimot fins det en rubrikk for om elevene gikk i fastskole eller i omgangsskole - som da altså var i bruk også i 1909. Selv om det finnes en rubrikk for omgangsskole ser vi at ingen av de kommunene som her er representert har omgangsskole i 1909.

Innberetningene viser at det var store variasjoner innenfor en skolekommune. For eksempel er det 84 elever i en av kretsene i Snåsa, mens i en annen er det kun 9. I Støren ser vi det samme. I et par kretser er det kun 5 og 9 elever, mens i en er det 70 elever. I Støren har de fylt ut hvor mange lærere det er i hver krets og i kretsen med 70 elever er det kun en lærer. Vi kan nok trygt si at han hadde nok å gjøre. I Lensvika hadde de tydeligvis også nok å gjøre. Der var det i 1909 ansatt 2 lærere og 1 lærerinne i fast stilling, og disse tre hadde ansvar for til sammen 256 elever.

Fravær
Hva så med fravær? Vi vet at det lenge var motstand mot å sende barna til skolen, og at mange også ikke kom på grunn av dårlige klær eller fordi de måtte jobbe. Vi har allerede sett at mens det i Trondheim var forholdsvis mange barn uten undervisning, var det ingen i Namsos. I småkommunene finnes det ingen slik rubrikk, men antall fraværstimer er ført. Det ser ut til at det lå noenlunde jevnt mellom 5 og 10% totalt fravær i de skolekommunene vi har innberetning fra. Men dette varierte også fra krets til krets slik elevtallet gjorde.

Kilder

Relaterte artikler