Sløydelever

Eier av original: Per H. Vinsnesbakk

(Trykk på bildet for full størrelse)

Nye skolelover på 1930-tallet

Hører til Barnetrinnet

I løpet av 1930-tallet kom det nye skolelover her til lands: folkeskolelovene for land og by i 1936. I tillegg fikk vi normalplanen av 1939 som nærmere tok for seg hvordan undervisningen skulle være i skolene.

1936-loven
Fra den første folkeskoleloven i 1889 hadde skolen sakte, men sikkert utviklet seg til en 7-årig enhetsskole i hele landet. Med enhetsskole mener vi at alle gikk i samme type skole uansett hvor man kom fra, eller hvor rik eller fattig man var. Folkeskolelovene for land og by i 1936 medførte en rekke endringer i forhold til hva som hadde vært praksis tidligere. Blant annet ser vi at kravet til klassedeling nå ble skjerpet. Klassedeling hadde vært vanlig i byene en stund, mens det fortsatt mange steder på landsbygda var slik at barn i forskjellig alder gikk sammen. Dette var ikke så rart da det på små steder kunne være få barn på samme alder, og det var nytteløst å ha klasser med 2-3 elever. Det ble også satt et makstall på antall elever - nå skulle det ikke være flere enn 30 elever per klasse.

Antall timer og uker elevene skulle gå på skolen ble også økt, og i byen ble nå de praktisk-estetiske fagene som håndarbeid og sløyd obligatoriske. Engelsk ble også innført som skolefag, men fordi skolestyrene kunne velge om det skulle være obligatorisk eller frvillig, ble det i praksis kun i byene at engelsk ble vanlig. Av andre viktige ting må nevnes at fysisk avstraffelse nå ble forbudt ved lov. I tillegg ble det lovfestet gratis skolemateriell, legetilsyn og skoletannpleie for alle elever.

Normalplanen av 1939
Normalplanen av 1939 ble utarbeidet av en komité som var nedsatt i 1936. De som jobbet med planen hadde som mål å lage en plan med klare nasjonale rammer som måtte følges i alle kommunene i landet. Rolf Grankvist skriver at Normalplanen av 1939 er et imponerende nybrottsarbeid, som på måte blir ført videre i mønsterplanene fra 1974 og 1987 og Hernesreformene i 1990-åra. [1]

Normaplanen inneholder blant annet undervisningsplaner for hver enkelt fag. Ellers er det ordninger for karaktergiving og avgangsprøver og for instrukser. I planens innledning ble lærerne rådet til å studere klassene og elevene. Ved å gjøre det kunne de tilpasse arbeidet i skolen til elevenes evner, anlegg, karakter og personlighet. Det var særlig viktig å gå bort fra de tradisjonelle leksene og leksehøringer. I stedet burde arbeidet individualiseres for å vekke elevenes interesse.[2]

Før og nå
Vi kan lett se igjen dagens skole i normalplanen fra 1939. Blant annet inneholder den noe som heter arbeidsskoleprinsippet. Det var viktig med begrensning av lærestoff, differensiering, samlet undervisning, bort fra tradisjonell leksehøring og bruk av arbeidsbøker. Det tok nok en stund før dette med tradisjonell leksehøring forsvant. Kanskje har du selv opplevd slik leksehøring i klassen. Hvis ikke har sikkert foreldrene dine gjort det. I dag snakkes det om at man må bruke nye læremidler, som digitale læringsressurser, og ikke bare lærebøkene. Dette ble faktisk også understreket i 1939 hvor det står under arbeidsmåter at man skal få "konkretisering ved nye læremidler som bibliotek, lesestuer, lysbilder, film og kart". Det står også at man skal drøfte metoder for undervisningen sammen med elevene i klasserommet.

[1] Rolf Grankvist (2000): Utsyn over norsk skole. Norsk utdanning gjennom 1000 år, s. 149
[2] Hans-Jørgen Dokka (1988): En skole gjennom 250 år. Den norske allmueskole - folkeskole - grunnskole 1739-1989, s. 146

Kilder