Fredheim skole (Ingressbilde)

(Trykk på bildet for full størrelse)

Skolens utvikling fra 1945

På 1930-tallet var det kommet en hel rekke nye lover i skolen, og da krigen var slutt i 1945 var det bred politisk enighet om at nå måtte skolevesenet samordnes. Etter lange debatter og mange utprøvinger fikk vi i 1969 grunnskoleloven som gjorde at vi fikk en 9-årig grunnskole for alle. På 90-tallet ble grunnskolen utvidet til 10 år.

I 1945 var det store forskjeller i skolen. Politikerne var etter krigen enige om at skolesystemet måtte samordnes, og det uttrykte målet ble etter hvert en obligatorisk 9-årig skole for alle.

Sentralisering
På 1950- og 60-tallet ble det satt i gang en sentralisering av skolen i Norge. Dette for å få til en utjevning av forskjellene mellom by og land. I småkommunene var det ofte små, fådelte skoler som kun var delt i småskole og storskole, og elever i forskjellige aldersgrupper gikk i samme klasse. I tillegg var det vanlig å gå kun annenhver dag på skolen, og timetallet var derfor lite. Ved å legge ned de små skolene og sentralisere elevene i en stor skole, for eksempel i kommunesenteret, fikk man muligheten til økning av timetallet og bedre klassedeling. Denne sentraliseringspolitikken møtte etter hvert stor motstand. Mange var særlig negative til at elevene skulle skysses over store avstander med buss.

9-årig grunnskole 
Lov om 9-årig grunnskole kom i 1969. Vi fikk da en endring av navn fra folkeskole til grunnskole, og grunnskolen var delt i to trinn: barnetrinnet 1.-6. klasse, og ungdomstrinnet 7.-9. klasse.

M-74
I 1974 kom Mønsterplanen (M74) som regulerte utdanningen på samme måte som Normalplanen hadde gjort i 1939. M74 var ment som et forbilde eller en rettesnor, som kommunene kunne basere seg på, men det vanlige var at kommunene vedtok den slik som den var. M74 hadde som Normalplanen av 1939 et fokus på individualiserende arbeidsmåter med differensiering innenfor klassene. I tillegg la den opp til et svært fritt valg av lærestoff, hvor det var opp til hver enkelt lærer hva som skulle brukes i undervisningen. Ellers kom det til en rekke nye formuleringer for enkelte fag som kristendom og norsk. Engelsk ble gjort obligatorisk for alle, og forming ble et nytt fag som innebar sløyd, tegning og håndarbeid.

1987 og 1997
I 1987 kom det en ny mønsterplan - M87 som hadde en sterkere presisering av hva slags lærestoff som skulle brukes i undervisningen. En av vurderingene som lå til grunn for den nye læreplanen var at det nå var blitt vanskeligere å vokse opp, og skolen skulle kompensere noe for dette. Skolen skulle representere et beskyttet miljø og en motkultur til de strømningene man nå så i samfunnet. Viktige elementer i M87 var omsorg, holdningsarbeid og klassemiljø. Det var et fokus på samarbeid og sterkere vektlegging av skolens forhold til lokalmiljøet.

Bare 10 år etter dette igjen kom det en ny reform i grunnskolen - L97 som innførte en 10-årig grunnskole, hvor barneskolen ble utvidet med et år i bunn. Nå skulle barna begynne på skolen når de var 6 år gamle, og ikke 7.

Kilder: Tønnessen (1995): Norsk utdanningshistorie. En innføring.
Høigård & Ruge (1971): Den norske skolens historie. En oversikt.

Kilder