Lesebok

(Trykk på bildet for full størrelse)

Kampen om P. A. Jensens lesebok

Hører til Barnetrinnet

Alt i 1858 - mens Kirkedepartementet drev med forarbeidet til skolelova - ble det tatt initiativ til å starte arbeidet med en ny lesebok. Teologen Peter Andreas Jensen (1812-1867) fikk da i oppdrag å lage et utkast til den læreboka man visste det ville bli behov for.

Innhold
Jensens utkast til lesebok ble vurdert av egen komité. Her var mellom annet Hartvig Nissen og Jørgen Moe medlemmer. I 1863 ble manuskriptet publisert i trebindsverket "Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet". Jensens leseverk har naturlig nok lesestykker av historisk, geografisk og naturfaglig innhold, i samsvar med skolelova av 1860. Lesebøkene har også utdrag av norsk og dansk diktning. Den norske litteraturen etter 1814 er representert ved Wergeland, Welhaven og Bjørnson på dansk-norsk, og Vinje og Ivar Aasen på det nye nasjonale landsmålet.

Motstand
Uviljen mot leseboka kom først til orde i Trøndelag. Alt i 1864 omtaler biskop Grimelund den uro som boka skapte i hans bispedømme. Folk fra store deler av bispedømmet hadde oppsøkt biskopen for å klage. "Snublestenen" i leseboka synes å være folkeeventyrene. To bynesinger hadde med tårefylte øyne bedt biskopen om å fjerne boka fra skolen. Mange steder var det så mye motstand mot den nye leseboka at man "tneker på å opprette private skoler for å slippe å la sine børn få den i hende." [1]

I Meldal ble motstanden mot boka så stor at bygda påkalte hele landets oppmerksomhet. Meldal skolekommisjon gjorde klare vedtak både i 1865 og 1866 om at boka ikke skulle brukes i allmueskolen, og lærerne ble nektet å bruke Jensens lesebok privat.

Ny utgave
I 1867 kom andre opplag av Jensens lesebok. Her hadde Jensen tatt ut Bjørnsons "En glad Gutt" og Welhavens "Dyre Vaa". Etter denne nye utgaven ga striden seg noe, og i 1880 var Jensens lesebok innført over hele landet uten overstrykninger. Dermed var intensjonen ved den nye formålsparagrafen fra 1848 og 1860 gjennomført som prinsipp. Skolen hadde gitt plass til den borgerlige oppdragelse ved sida av den kristne.

[1] "Skolefokus" nr.2, 1999, s. 6-11

Kilder