Fortsettelsesskole på Vikhamar Gård

(Trykk på bildet for full størrelse)

Framhaldsskole

Hører til Ungdomstrinnet

På slutten av 1800-tallet begynte det å komme såkalte fortsettelsesskoler, eller framhaldsskoler som det også ble kalt etterhvert. Disse skolene var ment som et tilbud til ungdom som ønsket videre skolegang, men som ikke hadde planer om å studere.

Fortsettelsesskole
Fortsettelsesskole var noe nytt som kom med Folkeskoleloven for landet i 1889. Fortsettelsesskolen skulle være frivillig og være en påbygning til folkeskolen. Det var opp til kommunene om de ville opprette fortsettelsesskoler eller ikke, og de skulle være for ungdom mellom 14 og 18 år. Skolen skulle gi ungdom som ikke skulle videre med studier en utdanning som forente såkalt borgerlig kunnskap og praktisk arbeidsopplæring. Fortsettelsesskolene ble sett på som god utdanning for piker, og mange lærerinner engasjerte seg i disse skolene.

Etter 1936
Etter at folkeskolelovene kom i 1936 var det et steg på veien mot en enhetsskoleordning. Samtidig var det viktig å rette fokus mot alle de ungdommene som ikke fortsatte i skolen etter folkeskolen. Etterhvert var det flere som mente at fortsettelsesskolen, eller framhaldsskolen som den nå ble kalt, burde bygges ut slik at alle som ville kunne få et tilbud utover folkeskolen. Det naturlige ville være at framhaldsskolen ble annerledes enn realskolen slik at de kunne utfylle hverandre. Der realskolen representerte den teoretiske utdanningen, burde framhaldsskolen ha tilbud om en mer praktisk utdanning.

Lov om framhaldsskole
Det ble satt ned et utvalg som skulle diskutere framtiden til framhaldsskolen. En ting utvalget var sikre på var at man måtte gjøre en 1-årig framhaldsskole obligatorisk for alle som ikke fortsatte skolevegen etter folkeskolen. Arbeidet med saken ble stoppet av 2. verdenskrig, men kom igjen på slutten av 40-tallet. Loven om framhaldsskolen ble først ferdig i 1946, og vedtatt i 1947. Ifølge loven fikk kommunene stor frihet til å velge hvilken organisering av skolen de ønsket. Det kunne være frivillig eller obligatorisk det første året, det kunne være dagsskole eller kveldsskole, 1-årig eller 2-årig. Da det var gått 10 år siden loven kom var det framhaldsskoler i nesten alle landkommuner og halvparten av byene.

Kilder: Tønnessen (1995): Norsk utdanningshistorie. En innføring.
Dokka (1988): En skole gjennom 250 år. Den norske allmueskole - folkeskole - grunnskole 1739-1989.

Kilder