Lesetime på Klæbu blindeskole (FTTF.079588) (Ingressbilde)

(Trykk på bildet for full størrelse)

Opprettelsen av blindeskolen i Trondheim

Den første blindeskolen nordenfjells var blindeskolen på Gløshaugen som startet med undervisning i januar 1886. Da hadde det vært blindeskole i Kristiania siden 1861, og på kontinentet hadde ble den første blindeskolen åpnet i Paris i 1784.

Thoning Owesen
Vi kan si at det er to menn som på hver sin måte fikk opprettet en blindeskole i Trondheim. Den første var godseier Thoning Owesen som testamenterte en stor sum av sin formue "til et grundfond for opprettelse av et blinde-institut i Trondhjem eller nærmeste omegn for blinde hjemmehørende i det nordenfjeldske Norge." [1] Thoning Owesen var godseier på Leren ved Trondheim og var en person som følte ansvar for menneskene som omga han og han hjalp til der hvor han så det var nødvendig. Thoning Owesens interesse for blindesaken skal ha utviklet seg fordi det var en blind gutt på en av plassene på Leren. Owesen tok seg av gutten og skaffet både utdannelse og arbeid. Men det var sokneprest Angell i Frue kirke i byen som gjorde han oppmerksom på hvor mange det var bare i Trøndelag som ikke fikk utdannelse, og var henvist til å leve et liv utestengt fra de enkleste rettigheter. Owesen døde 1. mars 1881, men det skulle gå 19 år før boet ble avsluttet.

Gabriel Stabell
Den andre mannen var Gabriel Stabell. Det var han som tok initiativ til å få opprettet en blindeskole i Trondheim. Gabriel Stabell var født i Trondheim, og etter blant annet studenteksamen ved Heltberg og teologistudier, jobbet han fra 1881 på Katedralskolen i hjembyen.  Stabell hadde sommeren 1884 vært på en reise med stipend for å besøk noen blindeskoler og studere deres undervisning. Yngvar Hauge skriver at dette var litt merkelig og et nokså underlig sidesprang av en lærer på Katedralskolen. [2] Uansett fikk denne reisen Stabell til å begynne å arbeide alvorlig med tanken om å opprette en blindeskole.

Skole på Gløshaugen
Stabell skrev til departementet om planene og jobbet også for å finne folk i Trondheim som kunne være interesserte i å støtte planen. Han fikk ganske raskt støtte, og departementet mente også at skoleloven burde settes i kraft. Det tok heller ikke lang tid før man fant passende sted til skolen. Gløshaugen gård, der NTNU ligger i dag, var ledig og til salgs. Og hovedbygningen der var stor nok både til bolig og undervisning. Så gikk det slag i slag. Personalet ble ansatt i løpet av høsten 1885, og i januar 1886 startet skolen opp. Først var det kun to elever, men det tok ikke lang tid før det var 11 elever ved skolen.

Så snart skolen var i gang, søkte Stabell om lån og fikk 30 000 kroner av departementet til å kjøpe hele Gløshaugen. Det ble også oppført internatbygning og verkstedbygning.

[1] Yngvar Hauge (1961): Blindeskolen i Norges. 66,
[2] Hauge: Blindeskolen ..., s. 73

Kilder