Fortsettelsesskole i Hommelvik (Ingressbilde)

(Trykk på bildet for full størrelse)

Middelskole

Hører til Ungdomstrinnet

Fra 1869 fikk vi middelskoler her i landet. Det var skole- og folkeopplysningsmannen Hartvig Nissen som tok initiativet til middelskolene, og som navnet tilsier var dette en skole mellom allmue-/folkeskolen og gymnaset.

Den høyere skole
Middelskolen var en del av det man kalte "den høyere skole". Middelskolen var det laveste nivået i den høyere skolen, mens gymnaset var det øverste nivået. Begge disse skoletypene var nyskapninger fra siste halvdel av 1800-tallet, og ble til etter forslag fra Hartvig Nissen. Middelskolene og gymnasene var arvtakere til henholdsvis borgerskolene og latinskolene. En av de endringene som kom med de nye skoleslagene var at de nå ble skoler for ungdom. Tidligere hadde både borgerskolene og latinskolene tatt i mot elever fra sjuårsalderen. 

Linjedeling
Vi kan si at middelskolen var som en ungdomsskole. Den varte fram til 16-årsalderen og både jenter og gutter hadde adgang til skolen. Nissens plan var at denne skolen skulle være 6-årig og uten linjedeling. Da Stortinget vedtok opprettelsen av middelskoler i 1869, ble det likevel bestemt at de skulle være linjedelte. Middelskolen fikk to linjer - latinlinja og reallinja. Latinlinja var linje for de som skulle fortsette på gymnaset eller katedralskolene, mens reallinja videreførte det borgerskolene hadde hatt fokus på med moderne, allmenne fag. Ved å ta reallinja kvalifiserte elevene seg til en lang rekke yrker innenfor det nye næringslivet.

Fra 6-årig til 2-årig skole
I løpet av kort tid rakk denne typen skole å bli svært populær og de fleste byer hadde en middelskole. På landet derimot, ble ikke middelskolen vanlig. Dette var blant annet fordi det var dyrt for små byer og steder på landsbygda å tilby 6-årig middelskole i tillegg til den obligatoriske allmueskolen, som nå var 7-årig. Etter hvert viste det seg at mange ønsket seg en forkortet middelskole. Dette ble også realiteten. Fra begynnelsen i 1869 hadde det vært slik at elevene kunne gå over til middelskolen allerede etter 3. klasse. Dette ble forskjøvet flere ganger. Ifølge den nye loven om middelskole og gymnas i 1896 måtte man ha fullført 5. klasse for å gå over til neste nivå. Etter 1920 og fram til 1936, fungerte middelskolen som en toårig påbygning til fullført 7-årig folkeskole.

Litteratur: Rolf Grankvist (2000): Utsyn over norsk skole
Liv Kari B. Tønnessen (1995): Norsk utdanningshistorie