Stavne skole

Hører til Spesialskoler

Stavne skole ble startet som Osloveien skole som et skolehjem med undervisningstilbud til folkeskoleelever. Skolen ble drevet fram til 1986 under forskjellige navn og med forskjellige elever. Det har de siste årene blitt avdekket omsorgssvikt, psykiske og fysiske overgrep ved flere barnehjem og skolehjemsinsitusjoner i Norge, og ifølge et granskningsutvalg gjaldt det også Stavne.

Historikk
Stavne skole er nok det mest kjente navnet på institusjonen som holdt til på Stavne i Trondheim, men opprinnelig het skolehjemmet Osloveien skole. Skolen ble opprettet i 1903 som et undervisningstilbud til elever i folkeskolen med heltidsopphold i institusjonen. Den første tiden holdt skolen til på Søberg i Melhus. Fra 1912 ble institusjonen drevet på gårdsbruket Øvre Stavne. Her ble det bygget et eget undervisningsbygg og en bestyrerbolig. Elevene tok i bruk det gamle lånet til internat. Skolen har skiftet navn flere ganger opp gjennom årene den ble drevet. I tillegg til Stavne skole og Osloveien skole, har Observasjonsskolen i Trondheim blitt brukt, og de siste 10 årene fra 1976 til 1986 het skolen Osloveien skole Spesialskole for elever med tilpasningsvansker. Skolen ble nedlagt i løpet av vinteren 1986.

Omtale og instrukser
På 1930-tallet lå antallet elever på rundt 20, men det kunne også være opp mot 28 elever der. De aller fleste barna kom fra Trondheim og var mellom 9 og 16 år. Barna ble henvist til skolen av vergerådet eller av skolestyret, og det var sjelden at barna bodde på skolen lenger enn ett år. I 1947 ble Stavne omtalt i avisen Nidaros. Avisen beskrev skolen slik: "et ledd mellom folkeskole og skolehjem; hit sendes gutter som skulker, viser oppsetsighet eller har rotet seg opp i ting som gjør det ønskelig å ha dem under særlig oppsyn." Disse guttene ble også beskrevet med det svært sterke ordet psykopater. [1]

Fra 1954 trådte barnevernloven i kraft, og skolen ble nå en observasjonsskole. Skolen fikk nye instrukser som blant annet gikk ut på at elevene ikke fikk sende eller motta brev uten at de var sensurert, og de fikk bare ha besøk en gang i måneden. På denne tiden var det kun 8 elever på skolen, og det var diskutert om den burde legges ned fordi det var for dyrt å drive den. I instruksene sto det videre: "Guttene må bli behandlet med velvilje og kjærlighet, med streng rettferdighet og upartiskhet. Funksjonærene må alltid ha for øye at skolen skal være en god heim for guttene." [2]

Stavne skole var eid og ble drevet av Trondheim kommune. Dette til forskjell fra de fleste andre skolehjem og spesialskoler som var statlige. I løpet av tiden skolen eksisterte, hadde den tre forskjellige typer status: først som såkalt tvangsskole, deretter observasjonsskole fra 1966 og til slutt spesialskole fra 1976. Hva slags rolle skolen skulle ha, var debattert gjennom flere tiår.

Granskningsrapport
I mai 2007 ble det presentert en granskningsrapport om hjem benyttet av Trondheim kommune i perioden 1930-årene til 1980. For Stavne sin del har rapporten tatt for seg tiden helt fram til 1986 da skolen ble nedlagt. Granskningsutvalget har intervjuet ansatte og elever ved Stavne. De fleste intervjuene med tidligere elever har like utsagn og forteller om de samme straffene og problemene - også for forskjellige perioder. Rapporten har avslørt mange alvorlige forhold. For det første var det vanlig at guttene ble på Stavne i flere år, selv om instruksene for skolen sa at de kun skulle være der i inntil ett år. Det var ikke lov å snakke sammen under måltidene. Mange av de som ble intervjuet nevner at det var total mangel på omsorg og tilsyn.

Avstraffelser og overgrep
Elevene risikerte straff hvis de brøt reglementet. Hva som ble ansett som brudd, var alt fra å ikke rekke opp hånden for å spørre om å gå på do, til rømming fra skolen. Det var mye lugging, klyping og ørefiker. I tillegg er det fortalt om andre avstraffelser som skjedde i løpet av denne tidsperioden på 50 år. Det kunne være rising med bjørkeris som sto i saltvann, verbal trakassering, antastelser og seksuelle overgrep. De alvorligste seksuelle overgrepene ser ut til å ha vært gjort av eldre elever mot de små. Det fins også ansatte ved skolen som er nevnt når det gjelder seksuelle tilnærmelser. Av 19 tidligere elever som er intervjuet om perioden 1959-1973, er det kun én som har noe positivt å si om skolen.

En tidligere elev lot seg intervjue av Adresseavisen i oktober 2005. Vedkommende forteller om en hverdag som var preget av juling fra de ansatte, seksuelle tilnærmelser fra eldre elever og maktesløshet overfor situasjonen på skolen. Han hadde vært elev ved Stavne, eller Osloveien skole som det het da, på begynnelsen av 70-tallet. Da han sluttet på skolen tok det ikke lang tid før han havnet i fengsel på grunn av kriminalitet og han gikk ut og inn av fengsel i mange år. En annen elev som blir intervjuet i samme artikkel, forteller om mange av de samme vonde minnene. Han forteller også at mange havnet i rusmiljø da de ble utskrevet fra skolen. Flere har i ettertid tatt sitt eget liv.

[1] Avisartikkelen er sitert i rapporten fra granskningsutvalget, mai 2007.
[2] §1, De alminnelige bestemmelsene for observasjonsskolen. Sitert i rapporten fra granskningsutvalget.

Kilder: * Omsorg og overgrep. Gransking av barnehjem, skolehjem og fosterhjem benyttet av Trondheim kommune fra 1930-årene til 1980-årene. Rapport fra granskingsutvalget oppnevnt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Avgitt 8. mai 2007.
* Artikkel i Adresseavisen, 31.10.2005: "Blir aldri ferdig med Osloveien skole", http://www.adressa.no/nyheter/article587212.ece

 

Relaterte artikler