Vedhogger (Ingressbilde)

(Trykk på bildet for full størrelse)

Barndom - før og nå

Hvordan har synet på barn, barndom og barneoppdragelse endret seg med tida? Hadde man de samme holdningene til barndom før som nå? Dette er spørsmål det er naturlig å stille når vi snakker om skolehistorie og sosialiseringsprosesser. Denne artikkelen skal vise at det å være barn ikke har betydd det samme bestandig.

"Små voksne"
I dag ser vi på barndommen som en tid for lek, utforsking og læring - en tid da man skal få lov til å være barn uten å ha de samme kravene og det samme ansvaret som de voksne. Hvis vi derimot går mer enn 100 år tilbake i tid vil vi se at barndomstida ikke varte like lenge som nå, og at barna tidlig ble sett på som en kilde til arbeidskraft og arbeidsinntekt.

I det førindustrielle bondesamfunnet ble barna tidlig sett på som "små voksne" som fikk ansvarsoppgaver og måtte være med i gårdsarbeidet allerede fra 7årsalderen. Hva barna hjalp til med var avhengig av kjønn. Jentene fikk opplæring i kvinnearbeid, mens guttene ble opplært til mannsarbeid. Det betydde at jentene hjalp til med å stelle dyra, matlaging og med å ta vare på de yngre søsknene, mens guttene var med ut på jordene eller i stallen, lærte å snekre, hogge ved, sko hesten og liknende.

Industrialisering
Med industrialiseringa fikk vi et nytt samfunn, men fortsatt var det vanlig med barnearbeid. For eksempel så jobbet det barn på fabrikkene i lang tid.

Fotograf:
Barnearbeid var vanlig hos allmuen, eller den nye arbeiderklassen - de som ikke hadde råd til å være hjemme med barna, eller sette noen til å passe dem. I disse familiene måtte både mor og far jobbe for å få endene til å møtes. Det er først etter starten på industrialiseringa at vi får en introduksjon av begrepene barneasyl - et sted hvor barna kunne være mens foreldrene var på jobb. Og med barneasylene starter også institusjonaliseringa av barndommen.

Institusjonalisering
De fleste barn i dag er innom flere institusjoner i løpet av barndommen. Mange barn starter allerede med barnehagen, mens alle går på skolen fra det året de fyller 6. Da de første skolene kom for allmuen på 1700-tallet, var det ofte at barna uteble fra undervisningen. Det kunne være fordi de måtte hjelpe til hjemme på gården, eller fordi de manglet klær og sko som gjorde at det ble vanskelig å komme seg til skolen vinterstid. Det var familien og samfunnet ellers som preget hvordan undervisningen var og hvem som fikk undervisning. I dag er barna mer preget av institusjonene. Framveksten av kunnskapssamfunnet, et samfunn der det forventes at alle har et miniumum av kunnskap, gjorde institusjonene stadig viktigere. I dag styrer barnehage, SFO, skole og organisasjonsliv som barna deltar i, en stadig større grad av hverdagen. Ivar Frønes skriver i boken Moderne barndom: "Når utdanningen er så viktig, innebærer dette også at utdanningsinstitusjonene influerer den allmenne kulturen". [1]

[1] Ivar Frønes (2003): Moderne barndom, s. 24

Kilder