Kunnskapsspredning

Hører til Hamskiftet

Effekten av de tidlige landbruksskolene har vært omdiskutert. Elevene fikk imidlertid med seg kunnskap om nye redskaper og metoder. Også andre henvendte seg til skolene for å få råd og vink.

Men det var først fra 1890-tallet at skolene virkelig fikk stor betydning som kunnskapsspredere. Da ble kjennskap til nye maskiner, dyreraser, frøsorter og grøfting stadig viktigere for den som ville drive rasjonelt jordbruk. I tillegg gjorde nye fagfolk sitt inntog i jordbruket. Veterinærer ga råd om dyrehelse, røkt og avl, innvandrete sveitsere og andre eksperter om meieridrift. I skogen kom det fagfolk med forstutdannelse fra Tyskland.

Viktigst var likevel agronomene fra Landbrukshøyskolen på Ås. I 1863 ansatte de to trønderfylkene hver sin amtsagronom. Svend Stafne i sørfylket og Andreas W. Schult i nordfylket. Oppgavene var å drive opplysningsarbeid og å modernisere jordbruket. Med Schult og Stafne ble dette en oppgave for det offentlige, men det tok tid før disse "ekspertsystemene" for alvor ble bygget ut. Det skjedde først i tiden omkring år 1900.

Fra Trøndelags Historie, bind 3: Grenda blir global 1850-2005, s. 44-45

Relaterte artikler