En liten plass i skogen

Hører til Skogbruk og Namsos

I 1846 ble plassen Grøndalen solgt for ti spesiedaler eller førti kroner. Grøndalen var en av mange rydningsbruk i Namsenallmenningen som ble solgt til oppsitterne. Brukene hadde dårlige hus og lite innmark, men til gjengjeld fikk kjøperne svært godt med utmark.

Grøndalen
På Grøndalen trodde nok oppsitteren at han gjorde en god handel da han solgte hogstrettighetene for 100 daler til skogspekulanten Anders Smith. Det var jo ti ganger så mye som han selv hadde gitt for hele plassen. Skogstykket besto imidlertid av mange kvadratkilometer urskog som var «fuld af de sværeste Dimensioner». Ti år senere anslo forstmesteren Jacob Barth den reelle verdien til rundt 100 000 daler. Helt frem til 1840-årene var tømmerhandelen i Namdalen nokså begrenset. En av årsakene var at det ikke fantes noen by ved utløpet av Namsen.

Eksporthandel kunne den gang utelukkende drives fra kjøpsteder og såkalte ladesteder. Før Namsos fikk status som ladested i 1845, kunne altså verken trevarer eller andre varer eksporteres direkte fra Namdalen. Skipslastene med trelast måtte sendes noen og tjue mil «mest paa det aabne Hav» til kjøpstedene Trondheim eller Kristiansund. Til tross for en del trelastsalg til Nord-Norge var skogen i Namdalen lenge en underutnyttet ressurs uten særlig høy verdi. Derfor kunne en eiendom som Grøndalen selges for en slikk og ingenting. De to trelasthandlerne Ole G. Olsen og Anders Smith ble de første som utnyttet eksportmulighetene i Namdalen, og Smith kjøpte altså Grøndalen i 1846.

Reform av sagbruket
I 1860 ble enda et stengsel fjernet da de såkalte sagbruksprivilegiene ble avviklet. Frem til da hadde man trengt kongelig tillatelse til å drive sagbruk for eksport. Deretter kunne hvem som helst opprette slike sagbruk hvor de selv ville, uten å ta hensyn til tidlige tiders særrettigheter. Den tekniske utviklingen økte verdien av reformen. Med dampkraft kunne det etableres sagbruk nesten hvor som helst, man var ikke lenger avhengig av vannkraft og fossefall. I Namsos høstet man raskt fruktene av dette. Året etter reformen begynte byggingen av en ny stor dampsag på Verftstangen.

Trelasteksporten fra  Namsos øker
Da var allerede hogstrettighetene i Grøndalen og mange andre skogeiendommer solgt til et belgisk kompani, det som senere ble hetende Van Severen. Dette selskapet kjente de kontinentale markedene ut og inn og bygget opp en stor eksportforretning. Snart var den samlete trelasteksporten fra Namsos større enn den fra Trondheim. I 1882 kjøpte den lokale skog- og sagbrukseieren Johs. Havig hele Van Severen-firmaet. Det var altså fortsatt plass til lokale forretningsdrivende. Tjue år senere ble imidlertid Grøndalen og resten av eiendomskomplekset solgt videre, denne gang til Kiær-Solberg-familien fra Fredrikstad. Dermed gikk tømmeret fra Grøndalen inn i denne familiens omfattende skog og sagbruksimperium. Slik gikk det med nokså mange av Trøndelags store og små skogstykker.

Fra Trøndelags Historie, bind 3: Grenda blir global 1850-2005, s. 77-78