Den Stand som slider mest og som klager mindst

Hører til Skogbruk

Skogsbygdene fikk en særegen sosial struktur. Særlig i Nord-Trøndelag rådde skogbøndene over store ressurser, i gjennomsnitt mer enn 500 mål produktiv skog. De gikk i arv fra generasjon til generasjon.

Skogsbygdene ble klassedelte samfunn
For dem som var født på husmannsplassene eller småbrukene, fantes ingen stiger opp til skogeiernes rekker. Skogsbygdene og kystbygdene ble dermed to helt forskjellige verdener. Fisket var fritt og selv fattigfolk kunne gjøre gode fangster og slå seg opp. I skogen var næringsgrunnlaget og inntektene langt på vei bestemt av formelle eiendomsrettigheter. Skogsbygdene ble klassedelte samfunn.

Forskjellige yrkeskombinasjoner
Med unntak av noen kyst- og fjellbygder er den produktive skogen spredt over hele Trøndelag. Bortsett fra Namdalen finnes det få sammenhengende skogområder. Slik har naturgrunnlaget skapt en annen skogskultur i Trøndelag enn Østerdalen eller i Sverige. I Trøndelag ble skogbruket sjelden eneste levevei. Ved folketellingen i 1900 ble bare 1264 menn registrert som skogsarbeidere, hvorav de fleste bodde i Namdalen.

De fleste drev med forskjellige yrkeskombinasjoner hvor skogbruket bare var sesongarbeid. Husmannssønnen Ernst Vannebo i Beitstaden kan brukes som et eksempel. Om vinteren hogg han tømmer, om sommeren jobbet han på teglverket på Trana utenfor Steinkjer. Når silda kom inn i Hjellbotn dro han ut i båten, i onnene jobbet han på de omkringliggende gårdene. På det vesle småbruket deres gjorde kona Oline og barna det meste av arbeidet.

Organiserte arbeidere
Skogsarbeiderne utgjør «den Stand som slider mest og som klager mindst,» skrev skogforvalteren Thorvald Kiær. Han tok til orde for at de burde få bedre sosiale rettigheter. I 1912 ble LO-forbundet Norsk Skog og Landarbeiderforbund stiftet. Tre år senere kom de første trønderske lokalforeningene, i skogbygdene Namsskogan og Høylandet. Forbundet forble riktignok blant de svakeste innen LO-familien, men det signaliserte likevel at et nytt element var kommet inn i skogbruket, nemlig en motmakt i form av organiserte arbeidere.

Fra Trøndelags Historie, bind 3: Grenda blir global 1850-2005, s. 85-86