Krisetid etter oppgangstid

Norge klarte å holde seg utenfor verdenskrigen 1914–18, men den fikk også ringvirkninger for de nøytrale landene. Krigen åpenbarte at også Trøndelag, helt ned til de minste lokalsamfunn, var blitt mer avhengig av verden utenfor enn før.

I løpet av krigsåra ble varebehovet blant de krigførende nesten umettelig, og etterspørselen etter norske produkter som metaller, fisk og tremasse og trelast drev prisene opp til det firedobbelte av førkrigsnivået. Dette var varer som Trøndelag var rikt på, og også bøndene i denne typiske landbruksregionen kunne glede seg over høge priser og god avsetning på sine produkter. De gode tidene varte ennå et par år etter at krigen var slutt, delvis på grunn av et oppdemmet varebehov og en sterk innenlands etterspørsel etter forbruksvarer.

I løpet av året 1920 til 1921 kom omslaget i form av et kraftig prisfall på alle slags varer. Prisene falt faktisk ned til halvparten i løpet av dette ene året! Ja, for enkelte produkter var det enda verre. I 1920 var prisen på tremasse 380 kroner pr. tonn, i 1921 bare 80 kroner. Noe liknende hadde landet neppe gjennomgått på så kort tid. Gjennomsnittsprisen på ett kilo torsk falt fra 50 øre i 1919 til 15 øre i 1928. I 1920 fikk bøndene i Overhalla 25 øre for en liter mjølk, i 1922 bare 18 øre. Men det skulle bli verre. Melkeprisen fortsatte å falle til bøndene i denne bygda fikk bare 9-12 øre pr. liter i 1931. Hva var forklaringa på at prisene fortsatte å falle? Prisfallet førte igjen til at også lønningene falt, og dermed til synkende etterspørsel etter forbruksvarer. I neste omgang førte dette til ytterligere innskrenkninger i bedriftene, konkurser og stigende arbeidsledighet. I enkelte år som i 1923 var det noe prisstigning, og internasjonalt svingte kronekursen.

Fra Trøndelags Historie, bind 3: Grenda blir global 1850-2005, s. 265