penge

(Trykk på bildet for full størrelse)

Jens Fenstad – halshugget i 1825

Den 9. november 1825 hevet skarpretteren øksen og lot den falle mot nakken til Fenstad. Jens Fenstad (1777-1825) var falskmyntner, en forbrytelse som rammet staten og som derfor ble straffet hardt.

Jens ble første gang anmeldt av sin egen far i 1807, han ble anklaget for tyveri av fire garn på Stadsbygd. Under rettssaken ble han også beskyldt for flere tyverier. For ugjærningene ble han dømt til seks måneders arbeid i Trondhjems Tukt- og Forbedringshus. De det gikk verst ut over var hans familie, som ble stående uten hovedforsørger.

Falskmyntner
Om høsten 1812 var Fenstad igjen på vei til Trondheim. Han ble satt i Rådstuearresten i påvente av dommen. Men allerede våren etter rømte han fra arresten. Rømningen foregikk ved å hakke løs kalken rundt steinene i muren. Så fjernet han mange nok til å komme seg ut. Deretter fortsatte flukten tilbake til Stadsbygd og Torshaugen hvor kona og de fire barna bodde. Etter noen dager der gikk han i skjul på plassen Solemsaunet. Der gikk han i gang med å fabrikkere 5 og 10 riksdalers assignasjonsbeviser. Ved pågripelsen hadde han rukket å produsere sedler til en verdi av 75 riksdaler.

Forbryterskole
Under det påfølgende forhøret kom det fram at Fenstad hadde lært falskneri under soningen ved Tukthuset i 1808. Hjemme i Stadsbygd hadde han perfeksjonert seg i det skjulte. Fengslene på den tiden var preget av en friere omgang fangene imellom, man satt ikke på eneceller. Fenstad kunne derfor uforstyrret lære falskneri i arresten av sine medfanger.

Sedlene under skosålene
Når Fenstad hadde tegnet ferdig sedlene, puttet han dem under i skoene, slik at de skulle se brukte ut. Han laget i hovedsak sedler av liten verdi, derfor tok det litt tid før han ble avslørt. Som i dag ble pengeforfalskning sett på som en svært alvorlig forbrytelse. Det gjorde det ikke bedre at den økonomiske situasjonen i landet var vanskelig.

Gjest Baardsen
I 1818 satt Fenstad sammen med mestertyven Gjest Baardsen i Rådstuearresten, og det var av Fenstad Baardsen lærte å forfalske sedler. På sine siste dager satt Fenstad igjen sammen med Baardsen i fangenskap i Bergen. I sine memoarer gav Gjest Baardsen et positivt bilde av Jens Fenstad. Baardsen skrev at "Fenstad var en dannet mann med god forstand, noe som er uvanlig blant fanger".

En notorisk rømling
Nå fulgte en serie av fengslinger og rømninger, og det sier kanskje litt om fengslene. Hadde Fenstad en spiker eller tollekniv, klarte han å løsne steiner i muren eller lirke opp låsen. Enten det nå var fra Rådstuearresten i Trondheim, i Nordmøre fogderis arrest eller under fangetransport, fant Fenstad en rømningsvei.

Rådstuearresten
Siden arrestasjonen i 1812 og fram til domen i 1817 hadde Fenstad mer eller mindre hatt tilhold i Rådstuearresten. Under rettsmøtet i 1816 ba Fenstad om at det måtte komme dom i saken, slik at han kunne slippe den harde arresten under rådstuen. Rådstuearresten var ikke ment som et fengsel, men som en arrest man satt i under påvente av dom. Den ble dessuten brukt til å sette inn løsgjengere for kortere perioder.

Denne arresten var et primitivt og usunt fengsel. Det var bare jordgulv i cellene, flere av cellene hadde ikke vindu. Stanken kunne være så ille at man måtte brenne røkelse i lokalene til byretten som lå over. Det hjalp ikke på trivselen at det ble stuet nesten fire ganger så mange fanger som man hadde plass til, i de mørke lokalene.

Dødsdommer
Det tok lang tid før Fenstad fikk sin første dom. En av årsakene til dette var hans stadige rømninger. Dommen fra Stiftsoverretten i 1817 lød på dødsdom. Saken ble så videresendt til Høyesterett som også avsa dødsdom. Men den svensk norske kongen Carl Johan, benådet Fenstad, og dommen ble omgjort til livsvarig straffarbeid på Bergenhus festning.

Fenstad fortsatte å forfalske sedler på Bergenhus. Han klarte også å rømme igjen. I 1820 fikk han en ny dødsdom, men kongen benådet ham som for andre gang. 

Fenstad ga ikke opp og fortsatte med forfalskningene. Ved neste dom ba retten om at dødsdommen måtte fullbyrdes, men igjen benådet kongen ham. I tilegg til livstidsdommen fikk han nå 27 piskeslag.

Siste dom
Etter dommen i 1822 rømte Fenstad på nytt. Han la ut på en lengre tur. I Sverige forsøkte han å verve seg som soldat, men han ble ikke antatt. Han ble arrestert på Sunnmøre i 1824. Under rettssaken kom det fram at hele reisen var finansiert med falske sedler. Høyesterett avsa nå dødsdom for fjerde gang, og denne gangen kom det ingen benådning fra kongen.

Welhaven
Før henrettelsen hadde Fenstad flere møter med pastor Welhaven, som var far til dikteren Johan Sebastian Welhaven. Både Baardsens selvbiografi og Welhavens brev til Fenstads kone viste at Fenstad fant trøst i disse møtene. På selve retterdagen holdt Welhaven en tale for den dødsdømte, som senere ble trykt.

Øksen faller
Den 9. november 1825 hever skarpretter Johannes Mühlhausen øksen, sekunder senere ruller hodet til Fenstad ned fra blokken. Jens Fenstad ble begravd utenfor kirkegården samme kveld.

Kilde:
Audun Dybdahl: Jens Fenstad Falskmynter på sin hals, Nidaros forlag 1985
Arkivet etter Rådhusarresten i Trondheim, Statsarkivet i Trondheim.

Kilder

Oppgaver

Relaterte artikler