Værnes.jpg

Josef Terboven takker de norske arbeiderne for god innsats.

Foto: Stjørdalens Blad

(Trykk på bildet for full størrelse)

Entreprenørenes dilemma - svik eller nødvendighet

Entreprenørene som jobbet for tyskerne ble kalt ”brakkebaronene”. De opererte i et grenseland mellom rett og galt. I rettsoppgjøret etter krigen var spørsmålet om man hadde tilbudt sine tjenester i et ønske om økt profitt eller under press fra tyskerne.

Men det var ikke så enkelt. Sentralkomiteen stilte seg bak oppropet fra bla. fagforeningene om at arbeidslivet skulle fortsette som før, selv om dette kunne innebære tyskerarbeid. Dette var et signal som kunne oppfattes som en form for offisiell og allmenn legitimering av tyskerarbeid, en sammarbeidslinje. Ved siden av det rene profittmotivet sto entreprenørene ovenfor problemet med å finne arbeid til sine ansatte. Samtidig fryktet de for at konkurrentene skulle ta fra dem oppdrag om de selv avslo. Tvang eller frykt for represalier fra okkupasjonsmakten virket også inn. 

Samarbeidslinjen fikk særlig uheldige konsekvenser i krigens første fase da ca. 2000 mann meldte seg til arbeid på Værnes under ledelse av lokale entreprenører. Dette var kort etter okkupasjonen, mens norske tropper fremdeles kjempet mot tyskerne i Nord-Trøndelag og Nord-Norge. Et bilde som illustrerer dette godt er fotoet av Terboven som taler til norske arbeidere på Værnes våren 1940. Dette må ha vært vanskelig både for entreprenører og arbeidere, de må ha vært klar over at krigen med norske og allierte styrker pågikk fremdeles. 

I begynnelsen av krigen sendte man nesten ikke ut paroler mot å ta tyskerarbeid, mulighetene for å skape en aktiv motstand var derfor svekket. Dette gir et inntrykk av at motstandskampen ikke omfattet nærings- og arbeidslivet. Derfor kunne de såkaldte "brakkebaronene" påta seg nye oppdrag uten fare for konsekvenser fra motstandsbevegelsen.  

Under rettsoppgjøret etter krigen ble heller ikke entreprenørene som påtok seg oppdrag for tyskerne straffeforfulgt. Da skulle landet bygges opp etter fem års krig, det var fortsatt bruk for byggebransjen.

Kilder