Rinnan taes til fange (Ingressbilde)

(Trykk på bildet for full størrelse)

Henry Rinnan

I Trøndelag hadde tyskerne den største organiserte gruppe av norske medhjelpere. Den var kjent under navnet "Sonderabteilung Lola" og ble ledet av Henry Rinnan. Gruppen var svært effektiv og hadde grusomme resultater.

Skomakersønn
Henry Rinnan var født i Levanger. Han var sønn av en skomaker, og hadde bare sjuårig folkeskole. Før krigen arbeidet han i en sportsforretning og en tid var han også lastebilsjåfør. Rinnan falt på mange måter utenfor samfunnet rent sosialt, men han maktet å hevde seg med sjarm og slagferdighet.

Sonderabteilung Lola
Under felttoget i Nord-Trøndelag i 1940, deltok han som sjåfør. Men han gikk alt sommeren samme år i tysk tjeneste. Han bygde opp og ledet "Sonderabteilung Lola", også kalt Rinnanbanden. Gruppen samarbeidet med tyskerne om å avsløre motstandsgrupper i Midt-Norge, Lola besto av omtrent 60 personer. Metoden gikk ut på å benytte såkalte negative kontakter til å få innpass i motstandsgrupper. De negative kontaktene var gode motstandsmenn og kvinner som ikke ante at den de hjalp arbeidet for tyskerne. Rinnan selv, eller en av hans medarbeidere, utga seg som motstandsfolk og maktet i mange tilfeller å oppnå troverdighet. Når tiden var inne slo Rinnan eller det tyske sikkerhetspolitiet til. De gikk til arrestasjoner med påfølgende fengsling og tortur, dette ble i mange tilfeller fulgt av henrettelser.

Grusomme resultater
Rinnan og hans medhjelperes aktivitet ga grusomme resultater. Mange av motstandsbevegelsens aksjoner ble stoppet og minst 1000 personer ble arrestert. Flere hundre ble utsatt for grov tortur og 80 mennesker ble henrettet. Rinnan ledet Lola med jernhard hånd og vek ikke tilbake for å likvidere medhjelpere som falt i unåde.

Rettsoppgjøret
Rinnanbanden hadde flere oppholdssteder i Trondheim, men mye av torturen fant sted i "Bandeklosteret" i Jonsvannsveien, som var Rinnanbandens hovedkvarter. I 1945-47 ble gruppen stilt for retten i den mest omfattende rettssaken for landsforræderi i Norge etter krigen. Rinnan og ti av hans medhjelpere ble dømt til døden, men to av disse ble omgjort til livsvarig fengsel. For øvrig fikk sju livstidsdommer.

Vanskelig for motstandsbevegelsen
Motstandsbevegelsen hadde det svært vanskelig i Trøndelag. Gang på gang ble forsøk på å bygge opp motstandsgrupper slått ned og personene fengslet og henrettet. Særlig ble de kommunistiske gruppene hardt rammet. Både Thingstad-gruppen og Wærdahl-gruppen ble nesten utslettet, ca. tretti kommunister døde ved henrettelser på Kristiansten festning eller i tysk fangenskap.

Det var ikke bare Rinnanbanden som arbeidet for tyskerne, også andre nordmenn hjalp det tyske sikkerhetspoliti og etterretningsvesen. Det tyske sikkerhetspoliti med Gerhard Flesch i spissen var meget effektive, det er derfor ingen overdrivelse å påstå at Trøndelag var blant de områdene i Norge hvor det var vanskeligst å drive motstandsarbeid.

Litteratur: Kirkhusmo, Anders  Regionssenter i motstandsarbeidet. Trondheim historie 997-1997. Universitetsforlaget 1997.

Kilder