Potetonn (FTTF.085185)

(Trykk på bildet for full størrelse)

Krigsmat

Hører til Dagligliv

Med knapphet på det meste lærte folk seg å tenke nytt. Enhver liten jordlapp ble sett på som en mulighet for nydyrking. Gressplener og parker ble spadd opp til potetåker.

Poteten
Poteten var en av de viktigste matvarene under krigen. Myndighetene satte i gang egne kampanjer for å fremheve bruken av den næringsrike poteten. Aviser og ukeblader fulgte opp med egne artikler om poteten og oppskrifter. I Sør-Trøndelag ble det vinteren 1942 satt i gang en rekke potetdemonstrasjoner for husmødre. Her reiste lærere i husstell rundt til de "mest avsidesliggende bygder" for å fortelle om potetens fortreffelighet.

Potetbrød
I en tid med mangel på mel måtte man ty til erstatninger. Potet og etter hvert tangmel ble viktige erstatningsprodukter. Brød som var basert på poteter var ofte harde utenpå og klissete inni. Det hette seg at brødene hadde dragsug. Satte man til livs noen skiver, førte det ofte til oppblåst og urolig mage. Brødet ble derfor på folkemunne kalt "fisebrød". Til tross for dette fremhevet myndighetene krisematen som sunn og vitaminrik.

Tran
Tran var også et viktig næringstilskudd, det var god tilgang på den under det meste av krigen. Den hadde mange bruksområder, blant annet til steking og baking, som erstatning for fett. Lukten av tran som stekefett kan man jo forsøke å forestille seg, for ikke å snakke om brød med transmak.

Villagris
Det var stor mangel på kjøtt, og folk bygget binger for å holde griser. Helserådet ga tillatelse i hvert enkelt tilfelle og det var ikke lov å drive griseavl nærmere enn 500 meter fra bygrensen i Trondheim.

Kråke
Opplysningskampanjer oppfordret til bruk av vilt som tidligere ikke var brukt til mat. I første rekke gjaldt dette kråke og sjøfugl. Det ble skrevet artikler og oppskrifter på kråke, måke og skarv. Etter hvert ble etterspørselen så stor at fiskerne langs kysten fanget fuglene i garn.

Tyttebær
Når høsten kom ble interessen for skogsbørene vekket og folk valfartet til skogen for å sanke bær. Særlig var tyttebærene populære siden de kunne lagres uten å tilsette sukker.

Oppfinnsomhet
Generelt kan man si at det var lite og dårlig mat under krigen. De fleste hadde allikevel noe å spise og det var få som led nød. Oppfinnsomhet og utnyttelse av de ressursene som fantes var viktige grunner til at ikke matvarekrisen ble verre.

Litteratur: Lorentzen, Svein  Kampen for det daglige brød. Da det var krig i Trondheim.  Trondheim kommune 1997

Kilder

Relaterte artikler