FTT.37160.jpg

(Trykk på bildet for full størrelse)

Matvaresituasjonen

Hører til Dagligliv

Det hersker mange myter om matvaresituasjonen under krigen. Det var knapphet på det meste, men noen hungersnød var det ikke i Norge.

I Trøndelag som ellers i landet var det regionale forskjeller når det gjaldt levevilkår. Det gikk et klart skille mellom byene og tettstedene som var preget av lønnsarbeid og pengeøkonomi på den ene siden, og det agrare Trøndelag på den andre siden.

Naturalhushold
Det var også forskjeller mellom de mest salgsorienterte jordbruksbygdene og de fjellbygdene og kystbygdene som fortsatt var preget av fiske, fangst og en allsidig produksjon. I slike bygder sto naturalhusholdet fortsatt sterkt. De nye driftsformene var ikke kommet lenger enn at det var lett å gå tilbake til eldre metoder. Man utnyttet utmarksressursene bedre som seterbeiter og utmarksslåtter.
 
Rasjonering
I Trondheim var det vanskelig for mange, særlig for enslige eldre og skoleungdom uten nettverk av venner og slektninger. Til tross for det sørget rasjoneringssystemet for at de fleste fikk dekket de grunnleggende behov. Et paradoks er det at også Tyskland bidro i stor grad til å brødfø befolkningen, gjennom 50 prosent av brød- og kornvarene og 80 prosent av sukkeret.

Barn prioritert
De knappe matrasjonene ble fordelt slik at de kom flest mulig til gode. Barn ble prioritert foran voksne og voksne med tungt arbeid ble tilgodesett foran de med lettere arbeid. Knappheten førte til en detaljert planlegging i husholdningene, alt som kunne brukes ble brukt.

Jordbruksland og fersk fisk
Byene i Trøndelag var på mange måter heldig stilt, på grunn av sin nærhet til jordbruksressursene. Mange av innbyggerne i byene var innflyttere fra bygdene med et nettverk av slektninger og venner der. Nettopp nærheten til jordbruket gjorde at Trondheim var bedre stilt enn både Oslo og Bergen.

Litteratur: Kirkhusmo, Anders   Dagligliv i krigstid. Trondheim Historie 997-1997. 1997 Universitetsforlaget

Kilder

Relaterte artikler