Naziplakat - Hva Norge var..

(Trykk på bildet for full størrelse)

Nasjonal Samling

Hører til Nasjonal Samling

Nasjonal Samling (NS) var et politisk parti stiftet i 1933 av Vidkun Quisling. Den 25.09.1940 gjorde den tyske okkupasjonsmakten NS til Norges eneste lovlige parti. Gjennom fem krigsår forsøkte partiet å ”nyordne” den norske samfunn i tråd med sin ideologi.

Fascismen slår rot
Mellomkrigstidens Europa var preget av frammarsjen av nazistiske og fascistiske bevegelser. Nasjonal Samling kan sees som en norsk utløper av dette. Fascismen var preget av sterk nasjonalisme, arbeiderfiendtlighet, kommunistfrykt, rasisme, anti-semittisme, den var anti-demokratisk, militaristisk og imperialistisk. Denne politiske retningen slo gjennom i europeiske land som tapte første verdenskrig i 1918, eller der demokratiet var kvalt alt før det fikk en sjanse.

NS vokser raskt etter okkupasjonen
Før okkupasjonen var NS et lite parti, men etter tyskernes okkupasjon økte medlemsmassen betydelig. Partiet mottok også økonomisk støtte fra staskassen, dette gjorde det mulig å bygge opp et stort partiapparat. Det høyeste medlemstallet oppnådde partiet i 1943, det hadde da 43 400 medlemmer.

Middelklassen
Nasjonal Samling var under okkupasjonstiden sammensatt av folk fra hele befolkningen, men middelklassen var sterkest representert. Medlemsmassen hadde i gjennomsnitt høyere utdanning enn resten av befolkningen. Andelen av funksjonærer og foretningsfolk var høyere enn de øvrige innbyggere. I forhold til andre partier hadde NS en stor kvinneandel, 1 av 3 NS-medlemmer var kvinner. Dette gjaldt også for ungdommen, over 30% var under 30 år i årene 1940-45.

Inndelt i ulike organisasjoner
NS var i okkupasjonsårene delt i en hovedorganisasjon (HO) og åtte særorganisasjoner for ungdom, kvinner, studenter, bønder med flere ledet av riksledere og landsledere. De tre største og viktigste særorganisasjonene var Hirden, Ungdomsforbundet (NSUF) og Kvinneorganisasjonen (NSK).

Jentehird og guttehird
NSs Ungdomsforbund (NSUF) var inndelt i en Guttehird og Jentehird. Navnet hird skulle knytte organisasjonene til gammel norrøn tradisjon og vikingtid. I Guttehirden var det egenskaper som mot og hardhet som gjaldt. Jentehirden eller Gjentehirden som den ble kalt var opptatt av tradisjonelle kvinnelige verdier. De som ønsket å melde seg inn i NS sin ungdomsbevegelse måtte fylle ute et skjema med mange punkter. Der måtte man bevitne at man var av arisk avstamning og ikke hadde jøder i familien.

Landsvikere
Etter krigen ble medlemmene i NS kollektivt tiltalt for landssvik. Mange ble tildelt strenge straffer for sitt samarbeid med tyskerne, men de fleste fikk kortere fengselsstraffer.

Litteratur: Dahl, Hans Fredrik, Hogtveit, Bernt, Hjeltnes, Guri Den norske nasjonalsosialismen. nasjonal samling 1933-1945 tekst og bilder. Pax Forlag AS 1982.

Kilder