Naziplakat: Arbeidsløsheten slutt

(Trykk på bildet for full størrelse)

Økt Sysselsetting

Hører til Arbeid

Under krigen gikk sysselsettingen opp i flere næringer. Bare få år i forveien var arbeidsløsheten stor og mange slet for å få endene til å møtes. Hvordan kunne dette være mulig? Skulle ikke en krig ha ført til vansker også i arbeidslivet?

Flyplasser
Den tyske krigsmaskinen satte i gang en storstilt utbygging så raskt den var etablert i de okkuperte områdene. Utbyggingen av flyplassene på Lade og Værnes i 1940 var bare starten på denne byggevirksomheten. De trengte også brakker, hestestaller, bunkere og befestninger i hele Trøndelag. Dette arbeidet var ikke tyskerne i stand til å utføre selv, de trengte lokal arbeidskraft. At arbeidsløsheten som samfunnsproblem nærmest forsvant skyldtes nettopp ekspansjonen i bygge- og anleggssektoren. Det ble etter hvert mangel på elektrikere, tømrere og snekkere. For første gang i norgeshistorien opplevde man full sysselsetting.

Lokale entreprenører
Mange av de som sto for anleggsvirksomheten på oppdrag for tyskerne var lokale entreprenører. I Trondheim var byens tre store entreprenørbedrifter med i krigens første fase. Disse hevdet senere at de hadde vært i en tvangssituasjon. Men det hersket et samarbeidsklima i 1940 hvor både norske myndigheter, fagforeninger og bedrifter gikk inn for å holde hjulene i gang. Enkelte bedrifter meldte seg også frivillig til tyskerne og tilbød sine tjenester.

Krigsøkonomi
Under krigen ble norsk næringsliv sterkt integrert i den tyske krigsøkonomien. Dette gjaldt også innen utenrikshandelen, hvor varene hovedsakelig kom fra tyskkontrollerte områder. Disse varene var Norge helt avhengige av, siden de tradisjonelle handelsrutene var avskåret. Også den innenlandske produksjonen ble integrert i den tyske krigsøkonomien. Dette gjaldt særlig jern- og metallindustrien med skipsindustrien i spissen, men også nærings- og nytelsesmiddelindustrien. For eksempel var ca. 80 prosent av sildehermetikken fra Trondheims hermetikkfabrikker forbeholdt Wehrmacht eller andre tyske kjøpere.

TMV
Industrien merket raskt mangelen på råvarer. Til tross for dette klarte man å opprettholde sysselsettingen i flere bedrifter. Trondheim Mekaniske Verksted (TMV) engasjerte ca. 400 arbeidere gjennom hele krigen. Oppdragene besto av vedlikehold og reparasjon for den tyske krigsmarine. I 1943 leverte verftet også en passasjerbåt til Marine Oberkomando Norwegen. 

Kilder