FTTF.SCH.K.003412.01.jpg (ingressbilde)

(Trykk på bildet for full størrelse)

Tvangsutskriving

Hører til Arbeid

Tyskerne trengte arbeidskraft i utbyggingen av sine anlegg. De kunne friste arbeidstakerne med en timelønn som lå langt over vanlig tarifflønn. Vanlig gårdsarbeid ble betalt med noe over tre kroner dagen i tilegg til kost. På tyske anlegg derimot, kunne man tjene mellom tre og fem kroner pr. time.

Tyske oppdragsgivere konkurrerte seg imellom om arbeidskraften ved de forskjellige anlegg i Trøndelag og Nord-Norge. Konkurransen gjorde at lønningene ble drevet i været og det kunne herske den reneste Klondike-stemning på enkelte arbeidsplasser. Men nettopp de høye lønningene, viste at det ikke var lett å skaffe nok folk til å ta tyskerarbeid.

Ved siden av lokkemiddelet om høye lønninger fantes også tvangen. Det var ikke så lett å komme bort fra tyskerarbeid når man først var innenfor. Arbeiderne kunne også oppleve at lønningene gikk ned etter en tid eller at arbeidsdagen ble lengre.
 
Etter hvert som krigen i Europa utviklet seg, skjerpet okkupasjonsmakten sine metoder for å utnytte arbeidskraften. Et resultat av dette var Lov om alminnelig nasjonal arbeidsinnsats fra 23. februar 1943. Denne loven kom samtidig med arbeidsmobilisering i alle tyskokkuperte land. Millioner av tvangsarbeidere i hele Europa ble mobilisert.
 
I 1944 kalte tyskerne inn tre årsklasser ungdommer til arbeid. Man advarte mot å møte opp både fra London og i illegale aviser.  De fleste ungdommene som ble kalt inn klarte å unnslippe. Arbeidsmobiliseringen ble utsatt for omfattende boikott og flere vellykte sabotasjehandlinger våren 1944, blant annet i Oslo. Noen mobilisering til arbeid, utenom rulleføring og utskriving til korttidstjeneste gjennom AT, ble aldri gjennomført i Norge. Men motstandsbevegelsen i Trøndelag fikk senere kritikk for at de hadde sendt ut for få paroler mot arbeidsmobiliseringen.

AT eller Arbeidstjenesten var en samfunnstjeneste der unge menn gjennom kroppsarbeid og fellesskap bygget veier, demninger og andre fellesnyttige anlegg. AT sto sentralt i de fleste høyreorienterte bevegelser i Europa på 1920- og 30-tallet. Arbeidstjenesten ble organisert gjennom Nasjonal Samling. Den var på mange måter akseptert av den norske befolkningen helt til 1944, da den ble sett i sammenheng med arbeidsmobiliseringen.
 
Den høye anleggsvirksomheten sikret at arbeidskraften ble i Norge. Alternativet kunne vært mye verre, om arbeidskraften hadde blitt sendt til Tyskland.


Hjeltnes, Guri: Norge i Krig, bind 5, Aschehoug 1995 4.opplag