Taletrening på døveskolen

(Trykk på bildet for full størrelse)

Hørselshemming før og nå

Hører til Døve og blinde

I Norge regner vi med at 10% av befolkningen er hørselshemmet. De fleste av oss får dårligere hørsel når vi blir eldre, men hos noen er hørselshemmingen medfødt. 160.000 nordmenn bruker høreapparat, de fleste av disse er eldre. 0,1% av befolkningen regnes som døve, dvs at de har ingen eller veldig liten hørselsrest.

I Norge vil det si at det er om lag 3500 som er døve fra fødselen eller tidlige barneår. De kaller vi førspråklige døve. Det er også om lag 1500 døvblitte. Dette er barn og voksne som har blitt døve etter at de har lært et språk.

Hørselshemming kan skyldes arv, sykdom i tidlig fosterliv, fødselsskader og senere infeksjoner. Den vanligste infeksjonen som kan føre til døvhet i dag, er hjernehinnebetennelse, mens røde hunder hos mor under svangerskapet var den vanligste årsaken til at barn ble født uten hørsel fram til midt på 1970-tallet. Det er færre barn som blir hørselshemmet på grunn av sykdommer i barneårene nå enn for noen generasjoner siden. Det skyldes at mange sykdommer er utryddet, kunnskapen om sykdommer er blitt bedre, vaksiner hindrer sykdommer og behandlingen av mange sykdommer er også blitt bedre. Det er derimot flere barn enn før som mister hørselen på grunn av foster- og fødselskader. Det er fordi flere for tidligfødte barn overlever, og da er det ikke alltid de er nok utviklet til at alle sansene virker like godt. De for tidlig fødte barna er også mer mottakelig for infeksjoner som kan føre til døvhet.

Tegnspråk
Det å leve uten hørsel eller med redusert hørsel er et alvorlig handikap i hverdagen, men i et miljø som bruker tegnspråk er ikke døvhet et handikap. Ved å kommunisere på tegnspråk kan synet tas i bruk i stedet for hørselen. Hørselshemmede er som tegnspråksbrukere en egen språklig minoritet, og kan sammenlignes med fremmedspråklige minoriteter. Ved hjelp av tegnspråket har hørselshemmede utviklet sin egen kultur og identitet. I dette tegnspråkmiljøet er det hørende som får et språklig handikap.

Høreapparat og CI-operasjon
Ikke alle hørselshemmede bruker tegnspråk. Mange tunghørte bruker høreapparat og lærer seg munnavlesning i tillegg. Noen døve bruker munnavlesning også, Siden slutten av 1980-tallet har det blitt mulig å foreta CI-operasjoner av hørselshemmede. CI står for Cochlea Implantat. Det er et svært avansert høreapparat, en protese, som opereres inn bak øret. CI gir noen døve mulighet til å oppfatte lyd, og til å lære å kommunisere med vanlig tale.

Holdninger til døve
Det har alltid vært døve mennesker, men måten de har blitt oppfattet på og hvordan deres liv har artet seg har variert mye. I riktig gamle dager kan vi regne med at døve ikke levde lenge fordi de var mindre i stand til å oppfatte fare enn andre. Kanskje ble barn som ikke hørte satt ut i skogen for å dø, slik vi vet det skjedde med andre typer handikap. Fram til slutten på 1700-tallet mente kirkens menn at døve ikke var fullverdige mennesker, døve kunne ikke snakke og dermed kunne de heller ikke tenke, hevdet prestene. Fordi de ikke var fullverdige mennesker hadde de heller ingen juridiske rettigheter, de kunne for eksempel ikke arve sine foreldres eiendeler. I rike familier med døve barn kan dette ha vært et problem fordi formuen dermed gikk ut av familien. Man forsøker å finne et 'botemiddel' mot døvhet. Blant annet forsøkte man i elektrisitetens barndom å føre strøm gjennom ørene på pasientene for å blåse liv i døde nervetråder. Det eneste dette førte til var store smerter for de som ble utsatt for det.

Kilder

Relaterte artikler