FTT.01265

(Trykk på bildet for full størrelse)

Fra håndverker til lege

Bartskjærerne eller de første kirurger har en gammel historie. Allerede i 1282 ga kong Eirik Magnusson ut en lov som blant annet fastsatte takster for tjenester de utførte. Bartskjæreren sine oppgaver begrenset seg til å lege ytre sår og skader. Likevel antas det at de drev med alle former for medisinsk behandling, i mangel på leger.

En militær nødvendighet
Under krigene på 1600-1700-tallet økte behovet for bartskjærere. I militær sammenheng ble de også kalt feltskjærere. Under krig skar de av ødelagte lemmer og lappet soldatene sammen igjen. Men feltskjærene fikk også fullmakter til å utføre medisinsk behandling. Årsakene til dette var at det ble stilt andre krav til en feltskjærer enn til sivile kirurger. De faglige grensene som gjaldt på land og i fred, hadde liten betydning der det ikke fantes leger. I det sivile samfunn ble denne retten derimot holdt strengt i hevd av legene og lovverket.

Avdelinger på krigsfot eller i garnison var utsatt for langt større farer enn rene krigshandlinger. Det var epidemier som flekktyfus eller dysenteri, eller mangelsykdommer som skjørbuk som sto for den største trusselen for soldatene. I de tilfellene hjelp det lite at man tydde til datidens medisin.

Bartskjærer og lege nærmer seg hverandre   
I 1776 nedsatte man en kommisjon som skulle forbedre forholdene innen kirurgien i kongeriket Danmark/Norge. Fra 1785 ble det stilt krav om akademisk eksamen for kirurgene, på lik linje med legene. Forskjellen på leger og kirurger var liten fra slutten av 1700-tallet. De to yrkene ble på mange måte likestilt. Kirurgen eller bartskjæren hadde løsrevet seg fra det gamle laugsvesenet, hvor man gikk i lære hos en mester.                 

Kilder

Relaterte artikler

Relaterte nettressurser