Liv Hammer, Sanitetssøster.jpg (ingressbilde)

Sanitetssøster Liv Hammer, 1918

(Trykk på bildet for full størrelse)

Helsesøstre før og nå

Alle har vi hatt noe med en helsesøster å gjøre. De fleste har vært i spedbarnskontroll på helsestasjonen og blitt sjekket for hørsel og syn og fått vaksiner av helsesøster på skolen.

Før og nå
Helt siden starten har helsesøstrene hatt et bredt arbeidsfelt. I dag dele de tiden sin mellom helsestasjonen, skolehelsetjenesten og offentlig helsearbeid. De første helsesøtrene derimot, menighetssøstrene, var praktisk talt for hjemmesykepleiere å regne - i tillegg til at de hadde mange andre oppgaver som tuberkulosearbeid, måling og veeing av barn spedbarnskontroll og hygienesjekk av bygninger.

Fra organisasjonsvirksomhet til kommunalvirksomhet
Det var de frivillige organisasjonene med Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) i spissen, som tok initiativet til å drive helsearbeid som det offentlige ikke dekket. Dette arbeidet ble startet på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. I tillegg til NKS var Nasjonalforeningen for folkehelsen og Norges Røde Kors sentrale organisasjoner i dette arbeidet. Kari Glavin skriver: "De frivillige organisasjonene tok initiativet til og utviklet tilbud som den offentlige forvaltningen ikke prioriterte, for eksempel sykepleierutdanning, spesialsykehus og helsesøstertjeneste." I 1914 startet NKS "kontrollstasjon for mor og barn" som ble forløperen til helsestasjonene. Helsestasjonen var i NKS' drift til kommunen tok over i 1974. Helsesøstrene gjennom NKS ble kalt for sanitetssøstre.

Helsesøsterskole
De første utdannede helsesøstre var menighetssøstrene som var utdannet fra Menighetssøsterhjemmet. Det ble opprettet i 1916 fordi det var mangel på sykepleiere på landet. I 1946 vedtok Stortinget å opprette en helsesøsterskole. Utdanningen skulle være en spesialutdanning for sykepleiere og skulle bygge på den treårige sykepleierutdanningen. Statens helsesøsterskole ble åpnet i 1947.

Noen av de første helsesøstrene jobbet i distrikter der det ikke hadde vært helsesøstre tidligere. De ble kalt pionerhelsesøstre. Pionerhelsesøstrenes arbeid favnet bredt og omfattet helsestasjonsarbeid, hjemmebesøk, skolehelsetjeneste, tilsyn med psykiatiske pasienter, inspeksjoner, helserådsarbeid og tubekulosearbeid. Bakgrunnen for at helsesøstrene hadde så stort arbeidsfelt var at det på denne tiden ikke fantes egne sosionomer, barnevernsarbeidere eller hjemmesykepleiere.

Arenaer for helsesøsters arbeid
Helsesøstrene jobber på forskjellige arenaer i løpet av uke innad i sitt distrikt. En av arenaene er helsestasjonen. Et besøk på helsestasjonen er frivillig og er et gratis tilbud til alle barnefamilier. Her foretar helsesøster både medisinske undersøkelser og veiedning og støtte. En annen arena er en som er kjent for de fleste elever: skolehelsetjenesten. Tidligere var hovedoppgavene her helsekontroller, vaksinering og kostveiledning. I dag foretas også målrettede undersøkelser, individuell veiledning, gruppesamtaler og undervisning. Helsesøstrene er også med på å drive helsestasjoner for ungdom som er et gratis tilbud uten timebestilling. Målet med helsestasjonene er å etablere økt helsebevissthet, gi råd og veiledning til ungdom med psykiske og sosiale problemer, samt forebygge uønskede svangerskap og seksuelt overførbare sykdommer. I tillegg driver helsesøstrene svangerskapsomsorg og offentlig helsearbeid som helsetjeneste for flyktninger, tuberkulosearbeid, vaksinering ved reiser til utlandet, arbeid med å forebygge sykdommer som HIV og hepatitt m.m.

Helsesøstrene må alltid ta utgangspunkt i dagens aktuelle helseproblemer. I dag er for eksempel ikke tuberkulose og andre infeksjonssykdommer en like stor del av hverdagen, mens man har fått fokus på andre typer helseproblemer relatert til rus, vold, mobbing, spiseforstyrrelser, omsorgssvikt og selvmordsproblematikk.

 

Kilder

Oppgaver