Fødselstang (Ingressbilde)

(Trykk på bildet for full størrelse)

Utviklinga av et norsk jordmorvesen

I Danmark hadde man allerede i 1714 fått en regel om at jordmødre skulle ha utdannelse fra jordmorkommisjonen ved det medisinske fakultet i København, og dette ble etter hvert også regelen i Norge.

I Trondheim var det Maren Anders som i 1753 ble den første jordmora med eksamen derfra. Madame Elisabeth Wessel ble i 1790 den første eksaminerte jordmor i Nord-Trøndelag.

I 1810 ble det bestemt at landet skulle deles opp i jordmordistrikter, og at alle distriktene skulle ha hver sin jordmor. Det tok lang tid før dette ble gjennomført, og folk flest var skeptiske. De fortsatte å bruke de lokale hjelpekonene slik de alltid hadde gjort. Det var derfor ikke lett å få seg en inntekt selv om man fikk jobben som jordmor i et distrikt. Jordmødrene fikk betalt for hver fødsel, så dersom folk ikke tilkalte dem, fikk de ikke noe lønn.

I 1789 ble den første jordmora utdannet på en lokal jordmorutdanning i Molde. Lærer var landfysikus Matthias Joachim Goldt, og han noterte dette som krav til de som skulle bli jordmødre: De måtte være forstandige, lærevillige og kunne lese og skrive. Videre måtte de ha medlidenhet, ha god oppdragelse, være stille og modige. De måtte ikke være kranglete, drikke alkohol, drive med kvakksalveri eller baktale noen. Til slutt skulle de også være sunne, muntre og velskapte, og ha små hender og lange fingre.

Fra 1818 kunne man få jordmorutdannelse i Kristiania, og etter hvert ble det flere jordmødre også i distriktene. I 1835 meldte amtmannen i Søndre Trondhjems amt at det bare var to av de 28 jordmordistriktene som det ikke var ansatt jordmor i. Her var det allmuen som ikke ønsket å ha jordmødre. Først i 1860 ble systemet med distriktsjordmødre landsdekkende.

Kilder