Potetonn (FTTF.085185)

(Trykk på bildet for full størrelse)

Poteten og 1814

Historikeren Tore Pryser sier at poteten trolig fikk mer å si for folk flest enn det Grunnloven av 1814 og den konstitusjonell styreform fikk.

Poteten ble svært viktig for menneskene i årene før 1814 siden disse årene var preget av handelsblokade, uår og sult. Det økende folketallet hadde også innvirkning på om folk hadde nok mat. Store deler av det norske jordbruket var tidligere basert på kornproduksjon. Innføringen av poteten i det norske kostholdet fikk mye å si for folks helse i og med at kosten ble mer variert. Poteten har relativt høyt kaloriinnhold og mye C-vitamin, noe som kornet mangler.

Poteter og sild
Sild, som inneholdt A-vitamin og proteiner, ble også viktig for kostholdet. Sammen utgjorde de en viktig ressurs og gav større motstandskraft mot farlige sykdommer, spesielt tuberkulose. Silda og poteten ble betegnet som den nye fattigmannskosten.

Ved å dyrke poteter kunne man oppnå mer mat per arealenhet enn hva man gjorde med korn. Dessuten var, og er, det svært gunstig å veksle mellom kornproduksjon og potetproduksjon. Dette fordi jorda bedret sin kvalitet ved vekselbruk og kornet fikk spesielt gunstigere vekstforhold, noe som førte til at kornavlingene bedre.

Som husdyrfôr egnet poteten seg også meget godt. Hadde den god innvirkning på menneskene, hadde den det på dyra også. Resultatet var mer kjøtt. Poteten gav derfor bedre kornavlinger og mer kjøtt, og da mer mat.

Bedre helse - Grunnloven
Bedre kosthold i form av økt bruk av sild og potet, sammen med koppevaksinen, var klart med på å fremme folkeøkningen i Norge og dannet derfor et godt grunnlag for bedre helse blant folket. Levealderen ble lengre og flere barn levde opp.

 Det var viktigere for folk flest at man kunne spise seg mett og ha en god helse enn hva Grunnloven og en konstitusjonell styreform var. Pryser skriver at man også kan påstå at det som angikk Grunnloven og det konstitusjonelle styre, var en fjern virkelighet fra den virkeligheten folk flest kjente. Folk var først og fremst opptatt av å få dekket sine primære behov og fungere i det miljøet de kjente best, nemlig nærmiljøet sitt. Hva som skjedde på sentralt hold var kanskje mindre interessant også fordi det ikke ble de store forandringene umiddelbart etter bestemmelsene i 1814. Forholdene holdt seg ganske likt slik de hadde vært.

En annen grunn til at poteten var viktigere for folk enn Grunnloven og det konstitusjonelle styresett, var at folk flest ikke hadde stemmerett og dermed ingen mulighet for å påvirke politikken i det hele tatt. Bare 45 % av menn over 25 år hadde stemmerett, og dette utelukket da store grupper mennesker som for eksempel husmenn, tjenestefolk og fattige. Poteten derimot gjorde seg direkte utslag for folk flest ved å gi dem et sunnere liv og mer mat.

Potetsprit
Poteten ble dessuten et viktig råstoff for produsering av brennevin. Brennerier ble bygget mange steder i landet, spesielt i de beste jordbruksdistriktene.

Kilde: T. Pryser, Norsk historie - 1814-1860, Oslo 1999