NT 303-03.jpg

Steinkjer 1940. Mellombels bru er på plass etter at den gamle vart bomba 21. april 1940.

Foto: Ukjent tysk soldat

(Trykk på bildet for full størrelse)

Frigjøringsåret 1945 og gjenreisinga

Dersom vi gjør opp status om virkningene av krigen i 1945, er bildet sammensatt. Trøndelag slapp relativt lett ifra rene krigsødeleggelser. Når så sagt, var byene i Nord- Trøndelag blant de hardest rammede i Norge.

Steinkjer og særlig Namsos var helt eller delvis rasert av bombinga i 1940. Bare Finnmark var hardere rammet med fire nedbrente byer, mens Møre og Romsdal lå på linje med Nord-Trøndelag med to totalskadde byer, Molde og Kristiansund, eller tre, dersom vi regner Åndalsnes med. På den andre siden hørte Nord-Trøndelag til de fylker i landet som hadde færrest krigsdødsfall. Det var befolkningen langs kysten som ble hardest rammet, og trøndelagsfylkene hadde få sjømenn i utenriksfart. Krigsdødsfallene i Sør-Trøndelag lå litt under landsgjennomsnittet på 6,8 dødsfall pr. 10 000 innbyggere, mens Nord-Trøndelag var det fylket i landet som slapp best fra det med bare 2,4 dødsfall pr. 10 000.

Også rent materielt er bildet sammensatt. Bygninger og maskiner og infrastrukturen var nedslitt og manglet vedlikehold. Trondheim hadde få krigsskader, men liksom de øvrige byene i landet temmelig grå og nedslitt i 1945. Men noe av varig verdi var kommet til. Det var bygget flyplass på Ørlandet, som var kimen til den senere militærflyplassen som bidro til å fremme tettstedsutviklinga på Brekstad. Først og fremst er det grunn til å reise spørsmålet om Trøndelag hadde fått sin framtidige storflyplass på Værnes og ikke på Lade i Trondheim eller andre steder, dersom ikke tyskerne hadde konsentrert utbygginga i Stjørdalen. I Trondheim kunne folk etter krigen også nyttiggjøre seg av okkupantenes bygningsmasse for sivile formål, som for eksempel Persaunet leir, Singsaker studenthjem og ubåtbunkeren Dora.

De fleste grupper økte sin inntekt under krigen. Selv om pengeverdien var falt, var situasjonen gunstig både for enkeltmennesker, kommuner og bedrifter som hadde gjeld i 1945. I Sør-Trøndelag falt for eksempel bøndenes gjeld med en tredel i gjennomsnitt. Mange kommuner benyttet anledningen til å nedbetale store deler av gjelda. Den falt til en firedel i Sør-Trøndelag. I Nord-Trøndelag kom Stjørdal kommune finansielt særlig gunstig ut av krigen, på grunn av flyplassutbygginga, og var praktisk talt gjeldfri i 1945.

Allerede under krigen tok gjenreisinga av Namsos og Steinkjer til i form av brakkebygging og provisorier. Steinkjer fikk en ny reguleringsplan alt under krigen, men først i 1946 ble det full fart med bygging av boliger og forretninger. Namsos var hardest rammet. Av byens 3700 innbyggere sto 1350 personer på bar bakke etter bombinga i 1940. Også her skjøt brakkebyene raskt opp alt under krigen i påvente av at byplanleggeren Sverre Pedersens reguleringsplan skulle stadfestes.

Fra Trøndelags Historie, bind 3: Grenda blir global 1850 til 2005, s. 340-342

Kilder